Oslotur før feriereisen, juli 2018

Dette er siste blogginnlegget før jeg drar på sommerens ferietur. Denne sommeren har som nevnt flere ganger, vært et helt fantastisk vær, et vær kun med sol og varme, bare noen få dråper med regn. Men det er selvsagt tragisk i det lange løp for bøndene. Til og med blomstene i balkongkassen er i ferd med å visne, enda jeg har vatnet nesten hver kveld. Men maken til vær kan ikke jeg huske. Ingen kvelder under 20 grader, på kveldsbildet under er det 22 pluss. Andre bildet under er tatt torsdag da vi var på tur langs Alnaelva.

Kveldsbilde

Ved Alnaelva

 I går ble det en tur inn til Oslo, der var jeg først på visitt, og fikk servert lunsj. Stuedøren stod åpen så jeg hørte suset fra Akerselva mens vi spiste. Altfor varmt til å sitte ute.

Nydelig lunsj

Så ruslet vi nedover mot byen, Flere av hundene vi møtte ville hilse på Janis. På vei mot sentrum synes jeg at Damstredet er sjarmerende med de gamle bygningene som er fra 1800- tallet. Det ble varmt for Janis, men ble avkjølt da hun fikk bade ved Regjeringskvartalet.

Hundemøte

   Damstredet

 Endelig avkjøling

Vi studerte det midlertidige minnesmerke over de som omkom under terroren 22. juli 2011. Vi var der 23. juli, så kransene var lagt på ved avdukingen dagen før. På støtten står navnene til de som omkom på Utøya, og de som omkom her i Regjeringskvartalet.  Foran minnesmerket var lagt mye knuste glassbiter, det skulle sikkert symbolisere det som skjedde her da bomben gikk av. En enorm tragedie skjedde dagen den 22. juli i 2011.

Minnesmerket

Glassbiter ved foten
av minnesmerket

  Da vi kom til VG- huset måtte jeg stoppe og hilse på VG- leseren. Janis for løpende mot en dør, jeg fikk vite at her jobbet en som Janis kjente, så Håvard måtte bare følge henne inn. Da hun var blitt klappet av damen hun kjente, var Janis klar til å fortsette.

VG- leseren

 Da vi kom til øvre Slottsgate, måtte jeg beundre de store teddybjørnene som hang bortover. Jeg fikk vite at det var en kunstinstallasjon laget av BROSLO kunstnerduo. Navnet på kunstverket er Hug Life. Store teddybjørner i forskjellige farger, og med tatoveringer.

Kunst

Vi ruslet videre oppover Karl Johan, her er fint pyntet med blomster. Mye turister i byen. Videre forbi Spikersuppa, så satte vi oss på en uteservering.

Fine blomster

  Ved Spikersuppa

 Da vi hadde satt oss måtte Janis få mat, og som den fine, lille hunden hun er, spiser hun av gaffel.
Jeg så på alt folket som passerte, en evig strøm.

Janis spiser

 Jeg nyter livet

 Så kom PC det var hans første arbeidsdag etter ferien. Men nå måtte jeg ta en tidlig buss tilbake, for jeg måtte starte å tenke på hva jeg skulle ha med, turen skulle vare i et par uker. Flere fra familien drar på tur tidlig onsdag morgen. Nå brøt de andre også opp, de skulle ta bysykler. Da skulle Janis sitte i sele, jeg måtte dra på smilet. En fin ettermiddag i hovedstaden.

   Gjensynsglede

Klar for sykkeltur

Da drar jeg på tur, den skal jeg fortelle om senere. Neste blogg blir fredag 10. august.

Tur langs Alnaelva juli 2018, del 2

Det var både spennende og fint å gå tur langs Alnaelva, særlig når jeg nå visste det var også urskog. Et sted så vi mye bregner. Men vi måtte ta hensyn til Janis som er en liten hund og måtte få avkjøle seg når hun ville i elva.

Urskog

Bregner

Avkjøling

Nå nærmet vi oss Kværnerområdet og da ser vi til høgre på første bildet en turbin, før da fabrikken var i gang her, laget de blant annet turbiner. Nå er bygningene restaurert og brukt til blant annet kontorlokaler. I bakgrunnen kan man se i tårnet til Vålerenga kirke.

Nærmer oss Kværnerområdet

Fra Kværnerbyen

Vålerenga kirke

Mange bygg i Kværnerbyen. Her gikk en kanal med vann fra Alnaelva, og fine blomster pyntet opp. Selvsagt måtte Janis vasse. Kværners gamle tomt er nå bygd om til boligområde. Kværnerbyen er et av landets største boligprosjekter med ca. 1800 boliger.

Fra Kværnerbyen

Kanal

Fine blomster

Herlig vann

I Kværnerbyen så vi blant annet en gammel fabrikkbygning som nå var kontorlokaler. Vi så også administrasjonsbygget. Så gikk vi til bussholdeplassen og tok buss et stykke mot byen. Nå skulle Janis avleveres, det måtte bli i et område ved Akerselva, for der satt kollegaer og pratet i det grønne.

Før fabrikkbygning

Administrasjonsbygget

Janis avleveres

Vi spaserte nedover ved Akerselva og tok en pause på den sjarmerende uteserveringen på Blå. Dette er et populært sted, inne er også konsertscene. I gamle dager var dette bygget et gammelt oppbevaringslager  for gull og diamanter.  

Idyllisk sted Blå

Fint i skyggen

Nå skulle vi møte flere i byen og spaserte til Prinsens Hage, her møtte vi en til fra familien. Så kom enda en, Hedda på 19 år. Moren tok i mot henne utenfor, der er vakt, og moren måtte skrive under på at hun ikke skulle ta et glass øl eller vin. Jeg synes det er fint at de ikke lar foreldrene drikke når barna er til stede, men Hallo, jenta er 19 år. Men regler er regler. Vi gikk til bakhagen hos Café Sara. Dar satt vi en stund og pratet før vi brøt opp. Det hadde vært en fin ettermiddag som startet med tur ved Alnaelva.

I bakhagen på Sara

 

Tur langs Alnaelva, juli 2018, del 1

I går på torsdag var som vanlig varmt og flott sommervær. Jeg hadde avtale om å møte Håvard i Oslo og ta t- banen noen stopp, så derfra gå tur langs Alnaelva som er Oslos lengste elv. Den er 15 km. Mens jeg ventet tok jeg bilde av statuen som viser Wencke Foss. Masse fine blomster i nærheten

Wencke Foss

  Vi gikk av t- banen ved Brynområdet og videre nedover mot elva. Alnaelva kommer fra Alnasjøen i Lillomarka.  Nå startet vi på spaserturen langs elva som på denne strekningen går gjennom urskog. Jeg må tilstå at jeg ikke var klar over at akkurat her var urskog.

Starter på turen

Fint område

Fineste delen er strekningen mellom Bryn og Kværnerbyen. Nå gikk vi den ruten. I 2007 startet arbeidet med Alna Miljøpark med stier langs elva og gangbroer over elva. Ingen tvil om at det var urskog, eldgamle røtter på skogbunnen og tre som lå nede. Vi så blomster som lignet på kaktus.

Gamle røtter

Lignet på kaktus

Det var varmt, men vi gikk i skyggen, det gjorde det mer  behagelig å gå. Men Janis måtte avkjøle seg i elva. Dette er en populær strekning å gå tur eller trimme, vi møtte en del folk her i Svartdalsparken. Et sted så jeg "veggmaleri"  ved en gammel bru.

Janis bader

Mange idyller

Dekorert mur

I 1927 ble Alnasjøen demmet opp til drikkevann, dermed ble Alnas vannstand redusert. Fram til midten av 1980 ble stadig mer av elva lagt under jorden. Etter hvert kom vi til en liten foss. Iblant  stoppet vi og så på bruene.

Liten foss

Flere bruer

I 1922 ble nedre del av elva lagt i tunnel gjennom Ekeberg fra Kværnerområdet i Lodalen til utløpet i Oslofjorden. Vi kom til den største fossen, men den er også mindre. Vi så små bær som lignet på ripsbær, men var ikke det, heller ikke rognebær, for bærene her var rødere.

Fossen har redusert vannstand

Røde bær

Som nevnt møtte vi flere som jogget på turstien, andre luftet hunder, og Janis ble litt brydd av de større hundene, men noen ganger gikk hun bare kry forbi og lot som hun ikke så dem. Flere små bruer førte over elva, iblant gikk vi bort på dem kun for å nyte utsikten. I blant måtte Janis ned til elven og bade.
Flott natur

Utsikt fra bru

Møte med hund

Ved elvekanten

Siste del i morgen.

Verdens største geni,juli 2018

Jeg kom til en tittel med om lag denne overskriften i media og leste. Det handlet om William James Sidis som levde fra 1889 til 1944. Flere forskere mener han var den med høyeste IQ som har levd i verden. Den var mellom 250 og 300. Altså 100 mer en Einstein. Jeg fikk nesten hakeslepp. Går det an?

Geniet

Hans foreldre var jødiske immigranter til USA fra Ukraina, og gjorde seg tidlig bemerket i det amerikanske samfunnet med sin intellekt. Hans mor tok seg selv gjennom skolenes pensum før hun tok sin medisinske grad ved Boston universitetet. Hans far hadde tre grader ved fra Harvard før han var 30 år. Faren var professor i psykologi.

Faren Boris Sidis

Lille William viste seg å bli litt av en begavelse. Han leste New York Times da han var 18 måneder gammel. Han leste Homer på gresk da han var 4 år. Han var kun 2 år da han leste engelsk, og 4 år gammel skrev han originale verk på fransk. Og omtrent på den tiden snakket han fransk, tysk, russisk, gresk, latin, armensk og tyrkisk. Han skrev sin første bok i en alder av 8 år.

Lille William

 William kom inn på Harvard universitetet bare 11 år gammel. Da han var 5 år, hadde han større kunnskap i matte en faren. Faren var som nevnt professor på Harvard så han kunne nok mye han også. Men det sier litt om dette barnet.

Gutten William

  Han hadde ekstreme evner i matte i ung alder og i språk. William hadde også undervist på Harvard, han ble uteksaminert fra universitetet 16 år gammel. Det sies han hadde gitt seg selv det løftet at han skulle leve i sølibat, men ble svært betatt av en ung pike, men det ble vists ingen ting ut av det.
I voksen alder var han fortrolig med 25 språk og dialekter.

Supergeniet

Faren til William er blitt kritisert for at han ivret etter å gjøre sønnen til et geni, og startet undervisningen med blant annet klosser da gutten var bare 3 måneder, og holdt på med å pusje på gutten i hele barndommen. Det sies at William hadde et sammenbrudd da han var 12 år. Da han ble voksen, tok William avstand fra faren. Han fikk mentale problemer og sa han ikke orket å tenke lenger. Kritiske røster sa at faren var med på å ødelegge sin sønn. Farens syn var at etter tidligere man underviste barna, etter flinkere ble de. Men jeg er enig med dem som sier at William måtte være født med ekstra gode evner. Han døde i 1944 av hjerneblødning kun 46 år gammel.

Geniet William