Kjekt med besøk,august 2019

Først fikk jeg overnattingsbesøk av et par som var på hjemvei, de skulle ta Kielfergen fra Oslo på tirsdag. Det var et nydelig vær denne dagen, og om kvelden kunne vi sitte ute på balkongen.¨Neste morgen ble det frokost.

Fikk fin plante

Satt på balkongen

Flott vær

Så frokost

I går som var torsdag, hadde jeg skalldyrlag, etter hvert kom de gjestene som hadde anledning. Først kom lille prinsesse A, men hun skulle bare være tilskuer. Hun var pyntet med fint pannebånd.

Bordet stod klart

Prinsesse A

Så kom de etter hvert, det ble mer blomster, og Janis var på plass. Så fikk gjestene plassert seg rundt bordet, og det ble skalldyrfest.

Mer blomster

Janis er på plass

Vi hadde en hyggelig samling rundt matbordet. Men etter hvert trakk gjestene seg tilbake. Alt har en ende. Før Hedda gikk, fikk jeg tatt bilde av henne på balkongen. Hyggelig å møtes.

Prat rundt bordet

 Hedda ute på balkongen

 

Sommerettermiddag i Oslo, juli 2019

Først må jeg fortelle at lørdag ettermiddag var jeg til kaffe hos familie, og der var også det nyeste skuddet på familien, lille prinsesse Aurora. Hun er en liten diva, for hun skal kun bæres. Å ligge i vognen er ikke noe for henne, hun skal bæres, og det blir hun.

Nyeste tilvekst,
prinsesse A.

Men så bæres igjen

Søndag dro jeg inn til Oslo for å se hovedstaden i sommerskrud. Vi er kommet til siste delen av juli, og tredje sommermåned er snart over. Været var strålende, og da jeg gikk fra busstoppet nedenfor slottet, så jeg at ved Karl Johans gate var flere av de politiske partiene klar med sine valgprogram. Jeg sa som sant var at jeg har forhåndsstemt for lengst, for jeg er på reise på valgdagen.

Første stand jeg så

Så den andre

Den tredje

Hos Kristelig Folkeparti var tomt, sikkert fordi det var søndag, tenkte jeg. Mye folk satt og koset seg på uteserveringene, slik som her ved Karl Johan.

Fint å sitte ute

  Nå møtte jeg en fra familien, og vi spaserte mot sjøsiden ved Operaen, og ruslet på Havne promenaden. Her så jeg bortover mot kunsten ved Operaen, den heter Isfjellet, og er laget etter maleriet av en tysk kunstner. Jeg så også Christian Radich ved kai.

Kunstverket også

Her var mye folk ute, flere drev og badet, de hoppet ut fra taket på badeflåter som kan leies, som små badstuer. Her er fin utsikt bort til Operaen, Munchmuseet og distriktet rundt.

Utsikt

På Havnepromenaden der vi gikk, så jeg det nå var kommet blant annet lekeplass. Her var nå fint tillaget i dette området. 

Fint tillager

    Vi spaserte til området som heter SALT. Området er planlagt blant annet av et samisk arkitekt firma, for en del av det ligner på tørkestativer for fisk, sånt man forbinder med Lofoten og traktene i Nord Norge. Vi satte oss på en uteservering. I "taket" var pyntet med gamle lampeskjermer. 

På kafé

Da vi gikk, måtte jeg beundre området, særlig kunstverket med alle skjorter og andre plagg som viftet i vinden, det minnet om fisk til tørk.

Smart idé

SALT

Vi gikk tilbake langs Havnepromenaden og stoppet da for å se et "skolerom", det kunne klasser leie og ha en spesiell time her. Moro for elever å ha litt variasjon.

Skolerommet ved kaia

Det var mye folk ute i det fine været, og da vi kom til Jernbanetorget, var et område der laget til for sandvolleykamp. Fire karer var i kamp, to på hvert lag. Her var en del publikum, og vi stod litt og så på dem. Jeg synes det er morsomt når de gir tegn med fingrene bak ryggen så det andre laget ikke skal se hva de planlegger.

Sandvolleykamp

  Vi satte oss en liten stund til på en utekafé med utsikt til Torggata bad med de fine søylene. Her har de blant annet Rockefeller, og Oslo Street Food. Vi var inn og kikket, her var mange boder med et variert tilbud med mat, det kan man velge i , kjøpe og ta med ut. Men vi kjøpte ikke noe, for jeg skulle snart ta bussen tilbake etter en fin sommerettermiddag i hovedstaden.

Utsikt til Torggata bad

    

Tilbake til hverdagen, august 2019

Etter ferieturen denne sommeren var jeg tilbake i den vanlige hverdagen. Det var august da jeg kom tilbake, så jeg måtte snu om kalenderne til siste sommermåned. På en av dem er bildene malt av handikappede, bilde for august er malt av en som ikke har hender, det er malt med penselen holdt med munnen.

Fint bilde, men utrolig

Inntektene av salget av en av kalenderne går til kjøp og opplæring av førerhunder for blinde. Alle måneder har bilder av førerhunder, ofte valper. Uansett går det til en god sak.

Bildet for august

Etter jeg kom hjem fra ferie har været vært skiftende, mye fint vær, men i blant ustabilt. Onsdag 7. august tordnet det lenge ut på ettermiddagen. Til slutt holdt det opp, trodde jeg. Men nei , det var bare en liten stund så blinket det og buldret videre. En annen dag pyntet en regnbue opp. Bildet under er tatt fra verandaen.

Regnbue

  Onsdag 14.august var det fullmåne. Den tok seg flott ut på himmelen. Jeg tok bilde, men ikke godt å ta bilde om kvelden av et motiv så langt borte, da må man ha spesialutstyr, men jeg har bare mobilen.

Fullmåne

Mandag den 19. august var det full torden igjen, denne gangen også holdt det på lenge utover etter middagen. Til slutt holdt det opp, igjen avsluttet forestillingen med en regnbue. Igjen så jeg den fra verandaen, men litt mer til venstre og den var svakere i fargene enn sist jeg tok bilde.

Enda en regnbue

Jeg var en tur i Sandvika på onsdag, og nå må man gå over en annen bro når man skal til Storsenteret. Men egentlig er det raskere å gå den veien. Jeg stoppet og så på elva fra denne vinkelen. Det var flott vær, fortsatt sommer.

Fra elva i Sandvika

Samme dag ut på ettermiddagen studerte jeg Kolsåstoppen som jeg ser fra balkongen helt til venstre.
Denne dagen skinte solen på Kolsåstoppen.

I solskinn

  

I det siste har jeg lagt merke til at Rognebærtrærne er fulle av røde bær, de tar seg flott ut. De er dekorative og pynter opp i landskapet. I dag når jeg skriver dette er det lørdag 24. august, ingen tvil om at tredje sommermåned synger på siste verset.

Rognebær

Sommerturen 2019, del 15

Søndag 3. august var dag for avreise, men vi skulle ikke reise før til kvelden, så vi hadde flere timer før vi skulle til flyplassen. Vi startet dagen med kaffe på Palace, hotellet som ble bygd i 1875. Da var hotellet et av de flotteste i verden, men så ble det skadet av jordskjelvet i 1906. Som nevnt var kongen av Hawaii en flittig gjest i sin tid, senere bodde andre prominte personer her som for eksempel presidentene Kennedy og G. Bush. Nå er det Marriottkjeden som driver hotellet. Det første jeg så da jeg kom ut, var en gjeng som for kjørende i små, gule biler.

Noen prøver alt

Det var fint vær denne søndagen, så vi satte oss på en utekafé og spiste litt. Jeg klarte ikke alt, så jeg pakket inn resten og tenkte jeg skulle gi det til en uteligger, for det var her mange av. Jeg fant en som lå ved fortauet, men satt seg opp og så ut som han nettopp var våken. Jeg gav ham maten, han ble glad og tok imot. Jeg følte meg et øyeblikk som Moder Theresa. Men nå måtte vi innom hotellet og sjekke ut, på veien måtte jeg beundre flere av skyskraperne.

Høye hus

Tilbake på hotellet sjekket vi ut, men satte bagasjen ved resepsjonen. Vi hadde fortsatt god tid og spaserte mot Fishermans Warf. Vi så på gatelivet underveis. Det er den nordlige delen av Waterfront. På midten av 1800- tallet kom italienske fiskere som innvandrere hit, og dette har gjennom årene vært base for denne fiskeflåten. Fortsatt har aktive fiskere base for båtene her, særlig krabbefiskere. I dette området er mange sjømatrestauranter.

Så på gatene

 Ved Fishermans Warf var masse turister, mange lokale prøvde å tjene en slant på forskjellige ting. Noen karer spilte, en som var utkledd som klovn, satt og laget figurer av ballonger, en liten bil kjørte forbi med reklame. En stor måse gikk hjemmevant i traktene.

Reklame

 En klovn

Uredd måse

Herfra er utmerket utsikt til Alcatraz, her som var fengsel før, men det ble stengt i 1963. Sist jeg var i San Francisco tok noen av oss båt det lille stykke ut til øya, og gikk rundt å så på fengselet. Den mest berømte fangen der hadde vært Al Capone, en kjent gangster på 1930- tallet. Han var sønn til italienske innvandrere. Den gangen var jeg forundret over hvor nær øya var byen.

Utsikt til Alcatraz

Vi spaserte videre og kom til en gate med utsikt til Coit Tower på Telegraph Hill som er en av byens 44 åser. I starten var det en signal- stasjon som skulle gi melding om hva slags båter og last som var på vei inn i bukten. Da den elektriske telegrafen kom i 1862, ble den gamle foreldet. Men den står der som et minne om gamle tider. Nå satte vi oss på en utekafé og så bort til tårnet. Vi kom forbi flere av de sjarmerende bygningene.

Tårnet på åsen

Utsikt fra kafeen

Fine bygg

Nå tok vi en Uber til Union Sqare. Der var full musikk og flere par danset. Vi satte oss i nærheten og hørte tonene fra tango. Det var tango de danset, og jeg så at flere av parene var flinke.

De danset tango

Nå måtte vi tilbake til hotellet og hente bagasjen, så tok vi en Uber til flyplassen. Vi måtte vente en god stund på flyplassen, men endelig fikk vi gå om bord i det store flyet fra Swiss Airlines. Klokken 20. 10 lettet vi fra San Francisco.  Det ble etter hvert servert et måltid om bord. Senere fordrev jeg tiden blant annet med filmen Red Joan. Den er etter historien om "The Granny Spy" om den 87 år gamle damen som ble avslørt som KGB informant i 1999. Avsløringen forskrekket hele Storbritan nia. I filmen fikk hun navnet Joan, og ble spilt av Judi Dench. Hun spiller godt pensjonisten i en fredelig liten landsby. Men en dag banker M17 på døren, hun er avslørt.

Flyet fra Swiss Airlines

Fra filmen

Nærmer oss Zürich

Det var en lettelse å lande i Zürich 15. 35. da hadde vi vært i luften i 10 timer. Jeg hadde aldri vært på en flytur med så mye turbulens, ikke noe skremmende, men ganske jamt hele turen, det er rett og slett ubehagelig. Nå var det blitt mandag 4. august. Det ble en del ventetid i Zürich også, men endelig satt vi klar i SAS- flyet som lettet 18.50 med kurs for Oslo. Etter et par timer landet vi på Gardermoen. Her takket vi for laget med de to som skulle ta flytoget til Oslo. Vi tok med bagasjen, gikk ut og ventet på bussen fra Dalen Parkering som skulle hente oss. Men denne kvelden tok det sin tid. Endelig fikk vi hentet bilen, og kjørte mot Bærum. Det var blitt sent før jeg kunne låse opp døren til leiligheten. Men alt hadde gått bra, og turen i USA hedde vært spekket av opplevelser.

Snart hjemme

   

Sommerturen 2019, del 14

Det var lørdag og nest siste dag i San Francisco. Vi skulle på utflukt, først en kjapp kaffe på hotellet, så møtte vi på et annet hotell der vi skulle hentes kl. 08.15. Først skulle vi se Muir Woods her ved San Francisco, og kjørte dit. Det var tåke da vi kjørte ut fra byen.

Tåke ved bukten

Muir Woods er mest kjent for sine Redwoodtrær. Muir Woods National Monument er oppkalt etter naturforskeren John Muir. I område er stadig tåke, og fuktigheten er viktig for skogen. Da vi var framme, kjøpte vi billetter, og fikk vite med guiden tiden vi skulle møtes, for inne i skogen skulle vi gå privat, og vi fire la i vei, Det ble litt av en skogstur.

I skogen

Det høyeste redwoodtreet her er 79 meter, men mange av trærne var svært høye og imponerende.  En elv rant inne i skogen, men der var lite vann. Små trebroer gikk over elven så man kunne gå over. Noen trær lå nede.

Høye Redwoodtrær

Små broer over elven

Enda en bro

I skogen lever 50 fuglearter som for eksempel ugler og hakkespetter, her er også dyr som hjort, men vi så ingen av dem. Jeg var forundret over de høye Redwoodtrærne.

Svært høye

Det var som å gå i en eventyrskog. Men nå måtte vi møte ved bussen, for vi skulle på flere besøk. Vi satte kurs mot Sonoma og Napa Valley. Vi startet kl. 11.25, det lå tåke i dalene før vi svinget inn på Highway 1 som går langs hele vestkysten.

Tåke i dalene

Først kjørte vi til Sonoma som er den viktigste byen i vindistriktet Sonoma County. På 1970- tallet utviklet det seg til vindistriktet det er i dag. Nå var solen kommet fram og det var fint vær. Først besøkte vi vingården Cline.

Grønt, fint område 

Vi gikk til et sted i det grønne område, vi skulle smake på vin. Under store løvkroner var oppsatt som en disk, der sto glassene klar. En dame fortalte om vinen, en mann tok seg av å dele ut en skvett vin til hver. Så ruslet vi rundt og så på litt av vingården og alle blomstene.

Alt klart

Vinsmaking

Fine blomster

 Så kjørte vi til sentrum av Sonoma, en sjarmerende, liten by. Først ruslet vi i parken og så på det lille vannet, og alle fiskene som var der. 

Ved Sonoma

 Fra parken

Masse fisk

Vi gikk en tur i strøket der vi så både Rådhuset og teateret, masse blomster overalt. Vi spiste privat lunsj på en restaurant med utsikt til det jeg tenkte var en kirke siden det var kors på taket. Og vi var på vinsmaking.

I parken

Rådhuset

Teateret

På vinsmaking

Lunsj med utsikt

Vi kjørte videre til Napa Valley, her var mange vinmarker. Napa Valley regnes som en av de fremste vinregionene i verden. Her skal ha vært en vingård alt i 1885, men starten på alvor skal være på 1960- tallet. Vi skulle besøke vingården som var eid av en vietnamesisk milliardær, Huang Vinery. Her fikk vi også orientering om vingården og prosessen med vinproduksjonen. Til slutt fikk vi smake vin i fine omgivelser.

Mange vinmarker

 

 

Inngang

Vinsmaking

Her satt vi i elegante

omgivelser

  Så kjørte vi tilbake til San Francisco. Der ble det først en pause, da studerte jeg den gamle post kassen som stod i hallen på hotellet. Den var fra 1909, mange tusen brev hadde passert gjennom den gjennom årenes løp. De tidligste sikkert skrevet med blekk og fjærpenn. Da vi skulle ut og spise middag, tok vi en Uber til Chinatown, der vi spiste på Brandy Ho´s. Jeg spiste suppe. Vi satt ved bordet og så på at maten ble tilberedet, for kjøkkenet var i matsalen.

Postkassen fra 1909

Fra kjøkkenet på

restauranten

  Tilbake på hotellet prøvde jeg kongsstolen. Hver gang kong Kalakua av Hawaii var i San Francisco bodde han her på Palace hotell. Han kalte hotellet for sitt hjem her. Kongen døde her på hotellet i 1891. Men stolen hans står i hallen.

I kongsstolen

 Siste del i morgen.