Reise i Malaysia, del 6, november 2019

Alt klokken 06.00 kjørte vi videre fra Sandakan. Solen var på vei opp, og jeg fikk tatt noen bilder før vi fortsatte reisen. Det var lørdag 16. november, og noe av det første som stod på programmet denne dagen var besøk i Sepiloks rehabiliteringssenter for orangutanger. Det ligger ca. 2 times kjøretur fra Sandakan. Da vi kom fram, skulle vi først gå en tur i regnskogen. Rett før vi skulle gå, høljet regnet ned, så vi måtte vente litt i bussen. Da det verste gav seg, tok vi på regnkappene og startet fra et idyllisk sted.

Morgengry i Sandakan

Idyll ved regnskogen

Vi startet å gå på stiene tillaget i regnskogen, her var høye, mektige trær. Rundt 60 % v Malaysia er dekket av skog. Her finner vi noen av de største tømmer og palmeoljeskog- selskaper i verden. På folkemunne kalt verstinger. Regnskogen finner vi i områder med jevn nedbør slik som her vi var nå.

På vei inn i regnskogen

Nå lettere regn

Mange mektige trær i regnskogen, men vi så også trær der røttene vokser ut i vifteform. Det er fordi under en del av jorden er mager, så røttene får ingen næring. Etter spaserturen i regnskogen, ble det frokost på en kafe som lå ved den idyllen der vi startet.

Røttene var i vifteform

Idyllen ved frokoststedet

Nå skulle vi dra til senteret og se på orangutangene. Vi gikk fra frokoststedet og spaserte mot senteret, jeg måtte stoppe å ta bilde av fine blomster. Vi så en orangutang som møtte oss i nærheten av senteret. Men den var så rask at jeg ikke fikk skikkelig bilde.

Vi drar fra frokoststedet

Fine blomster

Da vi kom til senteret, så vi først hvordan de yngre orangutangene lekte. Orangutangene som er her er blitt tatt vare på for at de har vært skadet, eller for å ha blitt holdt ulovlig i fangenskap. Her får de pleie og hjelp, hensikten er å få dem tilbake til naturen.

Lek og turning

Flere av de voksne satt på plattformer der de kunne komme og spise, jeg så også par sammen. Orangu tanger består bare av tre arter. En art vi så her på Borneo, de to andre artene finnes på Sumatra. De regnes som de største menneskeapene etter gorillaen. Orangutangene lærer raskt, husker lenge, og de er svært tilpasningsdyktige. Det var spesielt å i akta dyrene.

Stor orangutang

Også par

Vi gikk også til senteret som tok seg av illegalt fangede Malaybjørner. Det er den minste bjørnearten i verden. Her fikk de pleie, og det ble drevet forskning for å lære mer om denne spesielle bjørnen. Jeg tok bilde av bjørnen jeg så, men den snudde for det meste ryggen til. Bjørnene er svarte. Den så ut som en stor teddy bjørn. Nå har jeg sett den minste bjørnearten, det var det viktigste. Jeg så i flere, men de var nesten dekt av buskas.

Malayabjørn

Med ryggen til

Vi så både små krypdyr som for eksempel en giftig grønn orm, samt flere fugler, men jeg var mest opptatt av de store dyrene. Guiden vår Jan var biolog, så han visste det meste om både skogen og alt som rørte seg. Nå avsluttet vi besøket her med å spise lunsj på et sted. Rett ved var søte, små blomster.

Lunsjstedet

Søte blomster

 

Vi tok plass i bussen og kjørte videre i grønn, fin natur med palmer, og vi kjørte forbi boplasser. Det var en god del veiarbeid. Så kom vi fram dit vi skulle følge elvebåt lenger inn i jungelen. Det ble en fin tur på Kinabatangan elven.

Mye palmer

Boplasser

Så elvebåt

Full driv på elven

Da vi var framme, la vi til ved bryggen og gikk oppover til Bilit Rainforest Lodge. Der ble vi først budt på et glass appelsinjuice. Etterpå fikk vi anvist våre hytter. En kar tok kofferten og fulgte meg til min del av hytten. Hyttene var ganske store, og jeg skulle ha høgre delen på anvist hytte.

Velkomstdrink

Karen som hjalp til, 

høyre del er min plass

Stort rom

Senere spiste vi middag i spisesalen, men kvelden var ikke over med det. Etterpå dro vi på kveldstur på elven. Vi gikk til bryggen og fordelte oss på to elvebåter, så startet turen. Vi hadde himmelen med stjerner over oss. Mennene som var rormenn på båtene lyste på elven og buskaset på sidene. 

Middag i hovedhuset,
Eva klar med hodelykt

Vi går om bord

Vi så små, fargerike fugler som satt i toppen på busker og små trær ved bredden. Men var det ikke noe som rørte seg på et sted nær bredden? Jo, det var en krokodille. Noe av de ekleste dyr jeg kan tenke meg. Men så fikk vi sett det også.

Søte fugler

Enda en

Udyret

Det ble en fin tur på elven, særlig var kulissene eksotiske. Med regnskog på sidene, fugler som pyntet opp som små fargeklatter på trærne ved elvebredden, samt litt grøss når man visste hva som skjulte seg under vann. Månen skinte, og toppen på det hele var himmelen pyntet med stjerner over oss.Da turen var over, gikk vi på land og videre til våre hytter. Da jeg lukket opp døren til badet, stod en liten tasse på veggen og så på meg, jeg lukket den raskt og blinket med lyset. Da jeg tittet inn igjen var den forsvunnet, jeg så den ikke mer.

Vakker kveld

Fysj

Fortsettelse.

    

   

  

Reise i Malaysia, del 5, november 2019

Det var tidlig morgen og ennå mørkt da vi sjekket ut fra Novotel i Malacca. Etter en lett frokost tok vi plass i bussen, og kl. 06.30 kjørte vi . En fin måne pyntet fortsatt opp på himmelen. Vi kjørte etter hvert mot lavlandet. Vi skulle videre fra Malacca. De store mastene som skulle formidle elektrisitet syntes jeg ikke var særlig fint i den grøderike naturen. Vi kjørte nå nedover mot lavlandet. Vi var på vei mot flyplassen som ligger ca. en times kjøretur utenfor Kuala Lumpur. Men nå skulle vi til en annen terminal, for det ble innenriksfly.

Et nødvendig onde

 Men flott med palmer

Etter alle prosedyrer sjekket vi inn på flyet som skulle ta oss med til Borneo, der ligger Øst- Malaysia, og vi skulle lande i Sandakan i delstaten Sabah som ligger ved munningen av Sandakan bukten. Delstaten Sabah kalles også "The land below the Wind".  Det er fordi området ligger sør for orkanbeltet som ellers ofte rammer regionen.  Vi lettet kl. 10.50, flyturen på rundt to timer gikk greit og vi landet på Borneo. Vi kjørte rett til det koloniale English Tea House som lå i fin natur. Her spiste vi en god lunsj.

Lander på Borneo

Fin natur

Utenfor lunsjstedet

Fra lunsjbordet

Spesielle blomster

Rett etter lunsj besøkte vi huset til forfatterinnen Agnes Newton Keith. Huset lå ganske nær der vi spiste lunsj. Agnes var utdannet journalist, men da hennes mann ble utstasjonert hit til Borneo, lurte Agnes på hva hun skulle gjøre. Mannen foreslo hun skulle skrive om sine opplevelser her. Agnes skrev boken: Land Below The Wind. Det ble en stor suksess. Vi så huset paret bodde i, det var interessant å se et hjem fra den tiden.

Huset

Forfatterinnen og mannen

Fra stuen

Vi spaserte mot bussen og så store trær, og landskapet var naturskjønt. Nå skulle vi se Sandakan. Den har om lag 150 000 innbyggere. Sandakan ble opprettet som den første europeiske bosetningen på Sabahs nordkyst i 1872. I 1879 ble den totalt ødelagt ved et uhell, men oppbygd igjen et annet sted og kalt Elopura, "den skjønne byen", men fikk navne Sandakan i 1887. Byen ble okkupert av japanerne mellom 1942- 1945, etter krigen var den totalt ødelagt. På slutten av 1940- tallet startet gjenreisingen av Sandakan. Tømmerhandelen kom i gang, og senere ble det plantet både oljepalmer og kakaotre. De sies at på 1970- tallet bodde her de fleste millionærer i verden.

Store trær

Flott landskap

I Sandakan skulle vi også se de flytende husene i byen, og gikk ut på piren og så spå husene som stod på påler. og "gater" mellom husene som stod på påler. Her så vi livet gikk sin gang. Det var svært interessant å se.

By på påler

"Sjøgater"

Noen bygde

Artig å se

Vi spaserte tilbake til bussen, jeg så en fisker som ventet på napp, og båter lenger ute. Men nå var det på tide å sjekke inn på hotellet. Jeg fikk et romslig rom i 20. etasje på Four Points by Sheraton, utsikten var flott. Her skulle vi være en natt.

Fisker

Strålende utsikt

Ved solnedgang gikk jeg opp på takterrassen i 23. etasje og så på solnedgangen. Her oppe lå svømme bassenget .Jeg traff flere fra reisegruppen, men fortalte ingen at jeg hadde bursdag. Guiden visste det, men fikk streng beskjed om ikke å si noe. Dermed feiret jeg med et glass vin, og trakk som vanlig et år fra alderen. Synes det er unødvendig å plusse på. Det ble en nydelig solnedgang med et flott fargespill på himmelen. En slik forestilling kan ingen gjøre som naturen.

Vakker solnedgang

   Enkel feiring, men fine kulisser

Jeg gikk en liten tur i området, men nær hotellet, jeg liker ikke å gå alene i mørket. Det ble en tidlig kveld, for neste morgen ville også starte tidlig.

Nær hotellet

Kveldsutsikt fra rommet

i 20. etasje

Fortsettelse.