Reisen til Kenya november 2018, del 11

I Nairobi var det også strålende vær denne fredag morgen. Jeg gikk til frokost og etter hvert kom de andre. På programmet i dag var innlagt to besøk. Først skulle vi til Karen Blixens farm. Da vi var klar, ble det bestilt biler. Tre av oss dro først. På vei til området som heter Karen, så jeg at gatelivet var i gang, mange steder var boder satt opp og handelen startet.

Fra gatelivet

Klart for handel

Da vi nærmet oss Karen Blixens hjem, så jeg dette var et finere strøk med mer grønne hekker, trær og blomster. Området var nærmere byen enn jeg trodde. Men den gangen rakk selvsagt ikke byen så langt utover som nå, enda utbyggingen gikk raskt. Etter en pest, måtte brakkebyen brennes. Men i 1907 gjorde britene Nairobi til hovedstad, og har etter hvert blitt største byen mellom Kairo og Sør- Afrika. Nairobi er blitt hovedsenter for hele Øst- Afrika.

Ble mer grønt

Så var vi framme

Sjåføren skulle vente, for bilen var leid for halve dagen. På vei oppover mot huset for å kjøpe billetter, så vi i den fantastiske hagen. I prisen for billettene var også inkludert guide. Han tok oss først med bortover den grønne plenen, der stod grupper med stoler i skyggen av store trær. Nå fikk vi høre om livet til Karen Blixen som var født i Danmark i 1885. 

Første glimt av hagen

Flotte trær

Vi beundret palmene, og guiden fortalte at da Karen hadde vært på besøk hos familien i Danmark og var på tilbaketur, kunne ikke båten gå gjennom Suezkanalen, der var uroligheter. Derfor måtte den gå rundt hele Sør- Afrika. Der kjøpte Karen en liten palme som hun plantet ved huset, også frø har måttet vokse til, for nå var der flere store palmer.

Huset til Karen

 Fine blomster

  Karen Blixen ble baronesse ved å gifte seg med baronen med navnet Bror von Blixen- Finecke i 1914, men ble skilt i 1925. Egentlig så var hun først svært begeistret for hans tvillingbror, men han var ikke interessert, så hun giftet seg med hans bror, som hadde navnet Bror. Fra 1914 til 1931 bodde hun i Øst- Afrika. Nå gikk vi gjennom rommene i huset og hørte om hennes liv her. På soverommet hennes var et stort bilde av henne.

Fra soverommet

Baronen

 Det er laget en film om hennes liv i Afrika, Mitt Afrika. Den ble innspilt på farmen, i hovedrollene Meryl Streep og Robert Redford. I et klesskap på hennes soverom henger klær som ble brukt i filmen.

Fra klesskapet

Fra filmen

Hennes mann baronen brydde seg lite om Karen, kanskje som en venn, men det hevdes at han giftet seg med Karen fordi hun kom fra en fin familie. Han var borte i månedsvis på jakt. Nå så vi blant annet spisestuen,  der var vinduer og dør ut til hagen. Og vi så der telefonen stod. Den kunne ikke brukes, men hun likte å sitte og se på den og tenke på familien i Danmark.

Fra spisestuen

Telefonen

På vegger hang malerier hun hadde malt, det var nytt for meg at hun var så flink til å male. Særlig likte jeg det hun hadde laget av en gutt. Han var sønn til en som jobbet for Karen, og hun forstod straks at dette var en glup gutt, så hun hjalp ham med utdannelse. Til slutt ble han dommer.

Gutten

I 1918 møtte Karen storviltjegeren Denys Hatton, han ble hennes elsker. Han hadde et småfly som han kom flyvende med over farmen, han så hvilke lys det var i lanternen som Karen satte ut. Fargen viste om hun var alene og han kunne lande og besøke henne. Lyktene så vi inne utstilt på et skap.

Lyktene med signalene

 
Elskeren

  Ved dette bordet var yndlingsplassen for Karen, her satt hun ved solnedgang med en røyk og et glass whisky. Hun elsket utsikten mot Ngong- åsene. Da hennes elsker Denys omkom med flyet sitt i 1931, fikk Karen ham gravlagt ved foten av disse fjellene. Den gangen vær trærne små, men i dag dominerer de utsikten.

Yndlingsplassen

ved solnedgang

I dag store trær

 Kjøkkenavdelingen lå i et lite hus bortenfor hovedhuset. Her ble maten laget. Karen drev en kaffefarm, vi så utstilt gammelt redskap som var i bruk den gangen. Men i 1931 da elskeren omkom, flyttet Karen tilbake til Danmark. Da startet hun for alvor å skrive, men brukte navnet Isak Dinesen. Hun skrev memoarboken Den afrikanske farm som kom ut i 1938, men på norsk i 1948. Karen døde i 1962. Hun slet med sykdom, hennes mann baronen, hadde smittet henne med syfilis. 

Fra kjøkkenet

Gammelt redskap

Jeg hadde lest boken hennes om farmen, og sett filmen om hennes liv i Afrika. Nå hadde jeg sett hjemmet hennes. Hun hadde hatt et dramatisk liv, hagen hennes var i dag utrolig fin. Jeg gikk en runde for å ta en siste titt. Så en kort avslapning under trærne før vi dro på neste besøk.

Vakker hage i dag

Ettertanke

Fortsettelse. 

Reisen til Kenya november 2018, del 10

Også torsdag 15. november skinte solen over Nairobi. Vi hadde avtalt frokost kl. 09.30, alle skulle sove frampå etter dagene med safari. Jeg leste i boken jeg hadde med, og studerte kunsten på rommet. Det var et arbeide i brunt tre. Kunst var det også på badet, på veggen over badekaret.

Kunst på rommet

Og på badet

Etter frokosten ble det foreslått at vi skulle sitte litt ute ved bassenget og planlegge dagen. Mens vi satt der ble plutselig kelnerne opptatt ved bordet vi satt. Til slutt kom en av dem med champagne som ble åpnet og skjenket i glassene. Nå ble det gratulasjoner og gaver. Jeg hadde nemlig bursdag, og som vanlig siste årene trakk jeg ifra, jeg ble med andre ord et år yngre.

Kelnere vimset rundt oss

Så kom champagne

Stor overraskelse

En hyggelig stund

Planen i dag var å besøke Nasjonalmuseet i Nairobi. Da alt var klart, gikk vi til resepsjonen, og jeg ventet mens to biler med sjåfør ble bestilt fra hotellet. Resepsjonen syntes jeg var svært stilig, innred ningen var spesiell, og noen av bordene hadde fot av digre trestammer.

Biler bestilles

Fin innredning

Spesiell bordfot

Tre av oss dro først og vi kom til Nasjonalmuseet i Nairobi. Sjåføren parkerte og skulle vente på oss.Vi kjøpte billetter og gikk inn. Det er en fin bygning. og pent tillaget rundt.

Inne på området

Fra Nasjonalmuseet

Fint ved bygget

Vi gikk inn og rundt fra rom til rom, både i første og andre etasje. Selvsagt hadde de også lagt vekt på det rike dyrelivet de har i Kenya, dyrene har ofte vært hovedgrunnen til at turister kommer til Kenya. Det var i alle fall vår hovedgrunn.

Viktig med villdyrene

Big Five

Dyrehoder på veggen

Innredningen var også kunstnerisk, og jeg så forskjellig typer kunst som malerier. Men en kriger, eller "statuen"av en innfødt i full mundur så jeg også.

Fin innredning

Fra et rom

En innfødt

Som nevnt var malerier utstilt, og forskjellig annen kunst. Et sted kunne man gå ut og se ned på statuen av en elefant. Det var interessant å gå rundt og se på samlingene og få innsikt i Kenyas historie.

Et av maleriene

Annen kunst

Utsikt ned til elefanten

Da vi kom ut, satte vi oss på en kafé i området og ventet på at de som kom sist fikk gå runden i museet. Så var det forslag om å besøke slangehuset som lå rett ved museet. Motstrebende ble jeg med. Jeg hater slike krypdyr, jeg synes de er ekle. Men på veien ned til huset passerte vi noen skilpadder i en innhengning. De blir noe helt annet. Inne så jeg også den farligste slangen, Pyton.

Skilpadder

Pyton

    

Så kom en mann bærende på en slange, den som ville kunne få bære den rundt halsen. Jeg grøsset og sa de måtte ikke komme i nærheten av meg. Til min skrekk poserte Binni med slangen rundt halsen.

Se på dette

En botanisk hage lå litt nedenfor, vi spaserte litt i den, så var det trapp ned mot jungeldelen, men dit gikk vi ikke. Trappene der så stilige ut med farget stein eller flis.

Stilige trapper

Stoppet ved jungeldelen

Fine planter

Nå kjørte vi tilbake til hotellet. Noen dro på shopping i nærheten av hotellet. Jeg brukte for det meste US dollar, det gikk oftest greit. Myntenheten i Kenya er kenyanske shilling KES. Men nå slappet jeg av og roet ned på hotellet. Middag skulle vi spise på et fint hotell som het Kempinski, på restauranten Lucca. Da tiden var inne dro vi dit. De hadde sagt de kunne servere femretters med vinpakke som passet til, men da vi skulle bestille ble det vanskelig. Jeg tenkte det kanskje hadde det bare i helgen, nå var det torsdag og hverdag. Vi ble enige om at treretters middag var greit.

Hotellet der vi spiste

På restauranten Lucca

Da vi hadde spist og var ferdig med desserten, kom plutselig servitører syngende og bar på et kakestykke med fyrverkeri. Det var svært uventet, men hyggelig. På tallerkenen var fint skrevet med sjokoladefarget skrift. Det ble en svært hyggelig avslutning på fødselsdagen. 

Desserten

Servitørene

Kakestykket, og fin

hilsen på tallerkenen

En svært hyggelig

kveld

 Fortsettelse.