Utsikt fra rommet
Rundkjøringen
Mine steiner
Her plukket vi
Gerd med sin fangst
Vi fortsatte videre i fint høstlandskap, helt til vi kom til en kø av biler, det var rene kaoset. Biler kom, litt etter snudde de og kjørte tilbake, Dette så ut til å vare, så lokalguiden gikk framover langs bil rekkene for å høre hva som stod på.
Vi kjørte i fin
høstnatur
Lang bilkø
Lokalguiden kom tilbake og fortalte at vi hadde havnet oppi en demonstrasjon. Det gikk flere rykter hva grunnen var. Tiden gikk, og vi gikk ut av bussen, strakk på bena og så på naturen.
Utenfor bussen
Jeg så på naturen
Vi gikk inn i bussen igjen for å vente, da fikk vi servert et lite beger med aprikosvodka for å lette litt på stemningen. Lokalguiden gikk for å få mer informasjon.
Trøst
Nå var versjonen at to menn var tatt av politiet og torturert, det var deres familier som hadde organisert demonstrasjonen, men nå var statsministeren på vei for å forhandle. Jeg så folk fra hæren også. Etter en lang stund til, måtte de ha blitt enige. Køen med biler fikk fortsette, og da vi kom framover i køen så jeg mange karer i uniform og høye luer.
Militærsjefer eller
politi
politi
Demonstrasjonen
var over
Vi kjørte videre og passerte en elv og en sjø blant annet, og vi kjørte gjennom Armenias lengste tunell på 2,5 km. Før var her ikke veiforbindelse. Vi kom til området kalt Armenias Sveits, og her var flott natur.
Passerte elv
Vi passerte en meget fin privatskole, her sender de rike sine barn for å studere. Så svinget vi inn på en smal grusvei, vi skulle besøke en landsby som het Fioletovo. Det er en landsby der det bor molo kanere. De brøt ut av den russiskortodokse kirken på 1700- tallet, og mange vandret til traktene her. Det tok 5 år. Nå skulle vi spise lunsj i huset hos et ektepar i landsbyen.
Fin privatskole
Kjører mot landsbyen
Bussen ble parkert og vi gikk ned til huset som var påbygd både mot veien, og mot hagen der vi skulle spise i det jeg tenkte var hagestuen. Vi ble godt mottatt av paret som nå var femte generasjon molokanere som også blir kalt "melkedrikkerne" fordi de drikker melk under fasten. Først spiste vi lunsj, vi fikk servert russisk mat. En ung dame fra familien hjalp til å servere. Flere småretter stod på bordet. Til dessert fikk vi pannekaker med godt syltetøy til.
Vi er framme
Så kom de inn med en russisk samovar som var 130 år gammel. På denn kokte de vannet til teen, så ble det blandet te i vannet og servert i glass kruser. Molokanere drikker ikke alkohol, og de er svært arbeidsomme. Vi kan se om en kvinne er gift, for de bruker alltid skaut på hodet.
Samovaren
Teen er klar
Etter lunsjen gikk vi ut for å se på grønnsakåkrene, og det de dyrket. Jeg ruslet opp til to små vann der de alet opp fisk. En elv rant rett ved. Jeg så at de særlig dyrket grønnkål, men de hadde også frukt- og bærbusker. I åsene ovenfor huset er også vilt de kan ta, bjørnen holder seg borte fra husene, men ulven må de passe på, den kan komme helt ned til hagen.
De dyrker grønnkål
Vann med yngel
Ovenfor huset
Da vi skulle gå, så jeg på hønene som trippet rundt, og på de store høysåtene, og den ferdighogde veden rett ved gjerdet, det ble sikkert godt å ha til vinteren. Dette var et svært interessant besøk. Nå takket vi for oss og kjørte videre.
Høner
Høysåter og ved
Vi kjørte gjennom vakkert landskap med lave åser og skog i høstfarger. Kursen var til den armenske grensen. Guiden fortalte det var hele 20 % av befolkningen i Armenia som levde under fattigdoms grensen. Mange jobbet i Russland slik som barna til vertskapet vi spiste lunsj hos. Så kom vi til den armenske grensen der det kun var passkontroll. Nå tok vi farvel med lokalguide og sjåfør, de fikk sine konvolutter med driks. På den georgiske grensen måtte vi ut med bagasjen og inn til kontroll. Til slutt kjørte vi inn i Georgia, og videre til Tbilisi. Her skulle reisen avsluttes. Nå tok vi inn på hotell Gureli.
Det ble en tidlig kveld.
Fint landskap i
Armenia
