Reise i Georgia og Armenia, del 6

Torsdag morgen 18. oktober våknet jeg opp i Armenia, i hovedstaden Jerevan. Byen har rundt 1,1 millioner innbyggere, og ligger nær grensen til Tyrkia. Araratfjellet kan man se fra hele byen. Jerevans historie starter ca. 782 før Kr. Da ble festningen Erebumi bygd. Byen lå strategisk til ved Silkeveien som var viktigste handelsrute mellom Europa og Asia. Mange har kontrollert Jerevan, blant andre det Osmanske riket. I senere tid en del av Sovjet fra 1917 til 1991. Byen er omgitt av fjell på tre sider, og elven Hrazdan deler byen i to. Nå så jeg ut på sol og strålende vær. På dette hotellet ble det en god frokost, mye godt å velge i. Så startet dagens program. Først skulle vi opp på åsen, der stod statuen Mor Armenia og skuet nedover mot byen.
 
Utsikt til byen

Her ble først en statue av Stalin satt opp, men den ble tatt ned i 1962. Statuen Mor Armenia ble satt opp i 1967. Armenia ble uavhengig av Sovjet i 1990, og i 1991ble Armenia anerkjent som egen republikk. Det er en staselig statue av en kvinne som holder et sverd, men holder det vannrett ved midjen. Jeg tolket det slik at landet kun vil bruke sverd hvis det blir angrepet. Her ved statuen var også museum, men jeg så kun inn i gangen, for museet åpnet litt senere, men vi måtte følge oppsatt plan.

Mor Armenia

Gangen til museet

 Neste besøk var til kunstmuseet Arkaden. Foran lå en liten park, og her var også utstilt kunst. Først så jeg en løve laget av deler av gummi, kanskje biter av gamle bildekk. En stor tekanne så ut som den var laget av tynt, lyst smijern. En svær sumobryter stod der, men finest syntes jeg var antilopene i løp.

Arkaden

Løven

Tekannen

Bryteren

Antiloper i farten

Museet var bygd som i trapper oppover. Der var mange rulletrapper, på sidene på vei oppover var utstilt kunst, man kunne gå av etter hver trapp og se på kunst der, eller gå ut på terrasser og se på utsikten til byen.  

 
Kunst ved siden
av en trapp

Sommerfugl som stol

Trapper oppover

Jeg gikk av ved en trapp og så på kunsten der. Blant annet hang en kobberplate på veggen, den viste en gruvearbeider med hjelm og hodelykt i arbeid i gruven. Jeg gikk også ut på terrassen og så ut på byen. All kunsten var gitt av en rik armener i USA.

Kunst i kobber

Utsikt til byen

Så dro vi til minnesmerket over folkedrapet av armenerne. Først gikk vi rundt i rommene og så forferdelige bilder, grusomme bilder. At Norge og flere andre land  ikke har anerkjent dette som folkedrap begriper jeg ikke. At storpolitikk er grunnen, vet vi, men det jeg så på bildene her var et folkedrap i mine øyne. Til slutt var vi ut til rommet der det brant en evig flamme til minne om ofrene. Der var bare litt vegger og åpent til himmelen. Den har bevitnet hva som skjedde av grusomheter mot armenerne. 

Minnesmerket og 

museet

Minnerommet

under himmelen

Litt bortenfor museet er en skog med trær plantet av personer på statsbesøk for eksempel. På et bygg lenger nede fra minnesmerket så jeg et armensk flagg, Det har tre vannrette striper i rødt, blått og oransje. Rødt symboliserer kampen for landet, blått er symbol på himmelen, og oransje for optimismen.

Trærne

Det armenske flagget

Det var tid for pause, og vi kjørte til en fin restaurant og spiste lunsj, men det var ganske rolig ved bordet, besøket ved minnesmerket hadde sikkert gjort inntrykk på alle. Etter lunsj besøkte vi en steinhogger som kunne kunsten å lage blant annet minnesteiner av oransjelignende stein. Han hadde tre karer so gikk i lære med mesteren. Minnesteinen som nesten var ferdig skulle til Moldova.

Lunsj

På vei til steinhoggeren

Mesteren

Minnesteinen 

Vi var også på spasertur i Jerevan og kom til Republikkplassen. Så videre på neste besøk, det var til Konjakkfabrikken Ararat. Der fikk vi omvisning.

Fra Jerevan

På Republikkplassen

Ved Konjakkfabrikken

En dame viste oss rundt og fortalte om prosess og lagring. Noen av sortene var svært gamle, på et podium stod en tønne med gammel konjakk, den skulle først åpnet når det ble fred. Til slutt skulle vi smake på to sorter konjakk. Vi kom inn i et rom og satte oss ved et langbord, der stod glassene klar, to ved hver plass. Den ene sorten var 3 år gammel, den andre 10 år gammel. De to brikkene som lå på mine glass, tok jeg selvsagt med hjem, de skal i albumet om turen. Jeg likte best den på 10 år.

Mye konjakk lagret

Denne åpnes når

det blir fred

Prøvesmaking

Nå var det offisielle programmet over og vi dro tilbake til hotellet. Resten av dagen var privat. Jeg la lag med Jorunn og Gerd, Maria så vi ikke, hun hadde kanskje andre planer. Vi spaserte til sentrum og spiste middag på restauranten Marco Polo, det ble italiensk middag. 

Middag

Det var sagt at det skulle være lysshow i fontenene ved Republikkplassen, og vi gikk dit. Men ingen ting skjedde. Fontenene var fint opplyst, så jeg syntes det ok som det var. Her ruslet vi en stund før vi spaserte tilbake til hotellet.

Farger i fontenen

Fint opplyst