Reise i Georgia og Armenia oktober 2018, del 8

Lørdag 20. oktober kikket jeg på utsikten fra hotellrommet før jeg gikk til frokost. Denne morgenen skulle vi reise fra Jerevan. Så fort frokosten var over sjekket jeg ut fra hotellet. Kl. 09, 30 skulle vi møtes ved bussen.

Utsikt fra rommet

 Vi skulle kjøre fra Armenia tilbake til Georgia, men hadde flere stopp underveis i Armenia. Vi var på vei ut fra hovedstaden Jerevan og passerte den store rundkjøringen der det på midten står statue av en kjent mann i Armenia, jeg har glemt navnet. Da kom beskjed om at vi måtte snu og kjøre tilbake til hotellet, for lokalguiden hadde glemt gavene vi skulle få.

Rundkjøringen

Tilbake på hotellet løp lokalguiden inn og hentet gavene, så fortsatte vi ut av Jerevan. Gaven til hver av oss var gruppebildet samt en liten rund, rød vase som lignet på et granateple. Da har jeg suvenir fra Armenia, tenkte jeg og la den  i vesken. Kursen nå var nordøstover. Første stoppet var et sted de hadde flere steinsorter, vi gikk bort til stedet vi kunne plukke steinsorten som heter Obsidan. Den kan man få laget smykker av. Jeg plukket noen små steiner mens jeg lurte på hvem som skulle lage et smykke til meg.

Mine steiner

Her plukket vi

Gerd med sin fangst

Vi fortsatte videre i fint høstlandskap, helt til vi kom til en kø av biler, det var rene kaoset. Biler kom, litt etter snudde de og kjørte tilbake, Dette så ut til å vare, så lokalguiden gikk framover langs bil rekkene for å høre hva som stod på.

Vi kjørte i fin

høstnatur

Lang bilkø

Lokalguiden kom tilbake og fortalte at vi hadde havnet oppi en demonstrasjon. Det gikk flere rykter hva grunnen var. Tiden gikk, og vi gikk ut av bussen, strakk på bena og så på naturen.

Utenfor bussen

Jeg så på naturen

Vi gikk inn i bussen igjen for å vente, da fikk vi servert et lite beger med aprikosvodka for å lette litt på stemningen. Lokalguiden gikk for å få mer informasjon.

Trøst

Nå var versjonen at to menn var tatt av politiet og torturert, det var deres familier som hadde organisert demonstrasjonen, men nå var statsministeren på vei for å forhandle. Jeg så folk fra hæren også. Etter en lang stund til, måtte de ha blitt enige. Køen med biler fikk fortsette, og da vi kom framover i køen så jeg mange karer i uniform og høye luer. 

Militærsjefer eller
politi

Demonstrasjonen

var over

Vi kjørte videre og passerte en elv og en sjø blant annet, og vi kjørte gjennom Armenias lengste tunell på 2,5 km. Før var her ikke veiforbindelse. Vi kom til området kalt Armenias Sveits, og her var flott natur.

Passerte elv

I Armenias Sveits

  Vi passerte en meget fin privatskole, her sender de rike sine barn for å studere. Så svinget vi inn på en smal grusvei, vi skulle besøke en landsby som het Fioletovo. Det er en landsby der det bor molo kanere. De brøt ut av den russiskortodokse kirken på 1700- tallet, og mange vandret til traktene her. Det tok 5 år. Nå skulle vi spise lunsj i huset hos et ektepar i landsbyen.

Fin privatskole

Kjører mot landsbyen

Bussen ble parkert og vi gikk ned til huset som var påbygd både mot veien, og mot hagen der vi skulle spise i det jeg tenkte var hagestuen. Vi ble godt mottatt av paret som nå var femte generasjon molokanere som også blir kalt "melkedrikkerne" fordi de drikker melk under fasten. Først spiste vi lunsj, vi fikk servert russisk mat. En ung dame fra familien hjalp til å servere. Flere småretter stod på bordet. Til dessert fikk vi pannekaker med godt syltetøy til.

Vi er framme

Småretter

Så kom de inn med en russisk samovar som var 130 år gammel. På denn kokte de vannet til teen, så ble det blandet te i vannet og servert i glass kruser. Molokanere drikker ikke alkohol, og de er svært arbeidsomme. Vi kan se om en kvinne er gift, for de bruker alltid skaut på hodet. 

Samovaren

Teen er klar

Etter lunsjen gikk vi ut for å se på grønnsakåkrene, og det de dyrket. Jeg ruslet opp til to små vann der de alet opp fisk. En elv rant rett ved. Jeg så at de særlig dyrket grønnkål, men de hadde også frukt- og bærbusker. I åsene ovenfor huset er også vilt de kan ta, bjørnen holder seg borte fra husene, men ulven må de passe på, den kan komme helt ned til hagen.

De dyrker grønnkål

Vann med yngel

Ovenfor huset

Da vi skulle gå, så jeg på hønene som trippet rundt, og på de store høysåtene, og den ferdighogde veden rett ved gjerdet, det ble sikkert godt å ha til vinteren. Dette var et svært interessant besøk. Nå takket vi for oss og kjørte videre.

Høner

Høysåter og ved

Vi kjørte gjennom vakkert landskap med lave åser og skog i høstfarger. Kursen var til den armenske grensen. Guiden fortalte det var hele 20 % av befolkningen i Armenia som levde under fattigdoms grensen. Mange jobbet i Russland slik som barna til vertskapet vi spiste lunsj hos. Så kom vi til den armenske grensen der det kun var passkontroll. Nå tok vi farvel med lokalguide og sjåfør, de fikk sine konvolutter med driks. På den georgiske grensen måtte vi ut med bagasjen og inn til kontroll. Til slutt kjørte vi inn i Georgia, og videre til Tbilisi. Her skulle reisen avsluttes. Nå tok vi inn på hotell Gureli.

Det ble en tidlig kveld.

Fint landskap i

Armenia