mandag 30. september 2019

Siste dagen i september 2019

I dag er det mandag 30. september, vi avslutter første høstmåned i 2019. Det er på tide å summere opp siste ukene i september. Jeg kom hjem fra en reise 10. september, og dagen etter så været slik ut som bildet viser. Men da jeg gikk en tur dagen etter, så jeg at trærne fortsatt var grønne.

Grått vær
 Trærne fortsatt grønne

Fredag 13. var det mikromåne. Da er månen på punktet lengst fra vår planet, og skjer det samtidig som fullmåne, kalles det mikromåne. Neste gang blir ikke før om 13 år, den 13. mai 2033. Jeg stod og så på den ut på kvelden, den lyste godt. Mulig den så mindre ut enn vanlig.

Mikromåne fredag
13, september

 Søndag 15. 9 hadde jeg lunsjbesøk, noen fra familien kom på visitt og ville høre nærmere om turen jeg hadde vært på. Mandag jeg gikk til butikken, så jeg en nypebusk, flere av nypene var så store som små plommer, Dagen etter var det en flott høstkveld.

Søndagsbesøk
Nypene var kommet
Fin tirsdagskveld

Torsdag 19. 9 var jeg som fortalt en tur inn til Oslo. Da passerte vi en streik som jeg også har nevnt, men nå er den for lengst over. Fredagskvelden ble det en flott kveldshimmel. Lørdagen fikk jeg besøk. Da kom også Janis.

Streik i Oslo,
nå over

Flott kveldshimmel

Lørdagsbesøk 20.9,
først lunsj
Janis kom også

Forrige søndag var ikke været særlig å skryte av. Fra balkongen så jeg skodde nede mellom trærne. Tirsdag 22. 9 så jeg at høsten var kommet, flere trær hadde gule løv. På en plen så jeg små sopp som var dukket fram., og rognebærtrær var pyntet med røde bær.

Skodde
Brune løv
Sopp
Rognebær

Torsdag så jeg fra balkongen en spesiell fugl satt i toppen av et tre. Det var ikke de vanlige skjorene eller kråker. Denne fuglen var større og hadde på en måte et mer loddent bryst. Den fløy før jeg fikk hentet kikkerten.

Fuglen

Fredag var jeg i selskap, vi feiret på etterskudd Dina som var blitt 18 år. Tenk som tiden flyr! Nå ble det fin champagne, fingermat som starters, så god viltgryte med alt tilbehør til middag, og kake og frukt til slutt. En koselig kveld.

18 år
Fin champagne
skal åpnes

Starters
En av gjestene
God middag

Lørdag var jeg til lunsj på Kolsås. Da var også lille Aurora på besøk. Hun skal døpes om to uker. Hun har vokst og er mer våken nå. Men hun har kraftig røst hvis ikke hun får det som hun ønsker. 

Velfylt lunsjbord
Prinsesse A

OBS: Takk til deg som likte bloggene om turen til Usbekistan. Hyggelig å høre. 












 

lørdag 28. september 2019

Om reisen i Australia, del 2, september 2019

Neste dag som var tirsdag 18. oktober 2005, skulle vi på utflukt fra Cairns. Vi ble hentet på hotellet med buss, og ble kjørt til foten av regnskogen her lå Tjapukai Theatre. Her fikk vi høre om aboriginenes historie i en blanding av film og tablå. Deres kultur regnes som den eldste eksisterende i verden. Deres hulemalerier er regnet for å være dobbelt så gamle så dem som er funnet i Europa. De meste i deres kultur har religiøs betydning. Svært interessant.



Teateret

Så taubane et stykke oppover i regnskogen, der var stopp, og vi gikk til et utendørs scene i Tjapukai Cultural Park. Der fikk vi høre musikk, og se dans av aboriginer. Australia sine urinnvånere utgjør 1,7 % av befolkningen. En av dem spilte på det lange instrumentet de støttet på bakken.

En som spiller for oss

Så gikk vi til stedet man kunne få lære å kaste boomerang. Jeg stod klar og karen som forklarte, viste noen kast, boomerangen skulle nemlig snu og komme tilbake. Så var det min tur. Jeg tok sats og kastet, boomerangen fløy av sted som en kule, men den kom ikke tilbake. Ingen i Australia har siden sett denne boomerangen. Men jeg kjøpte meg en i et utsalg, den henger på veggen blant andre av mine suvenirer.

Karen som viste kast
av boomeranger
Jeg kaster, ingen har
sett den siden

Nå satte vi oss i Skyrail og dro oppover hele regnskogen til den lille byen på toppen. Vi så hele regnskogen under oss. Det var spennende. Etter en stund på toppen, dro vi ned igjen med en liten jernbane, Kuranda Scenic Railway. Flotte naturscener å se nedover også. Så ble vi hentet av buss og kjørt tilbake til hotellet.

Spennende over tretoppene
Spennende å se
Jernbane ned igjen
 

Onsdag 19. oktober fløy vi fra Cairns til Alice Springs som ligger i hjertet av det store kontinentet Australia. Byen er fortsatt en utpost omgitt av flere hundre mil med ørken. På flyplassen ble vi hentet med buss og vi skulle direkte på to besøk. Først til basen for Royal Flying Doctor Service. Denne basen ble i Alice Springs åpnet i 1939. Da vi var der hadde de 6 leger og 6 sykepleiersker som stod klar og rykke ut med småfly. Folk ute i de øde distriktene kan kalle opp legehjelp på radio. Nå har de 20 slike baser så de kan dekke to tredeler av Australia ved hjelp av 45 fly. Vi så hvordan de innenfor glassvindu satt klare ved radioene og formidlet kontakt. Vi var også innom det lille museet og så de første flyene som var blitt brukt, de var bitte små.

Alice Springs

De flygende helsepersonell

 
Fra museet

Neste besøk var i basen til Alice Springs School Of The Air. De dekker området av en radius av 600 km fra byen. Det bor ca. 16 000 mennesker i dette området, 90 % er av urbefolkningen. Lærere underviser over radio, for elevene bor langt fra nærmeste skole. Elevene er spredde på et like stort område som Storbritannia. Denne skolen ble startet i 1951. Vi så blant annet studioet der de underviste. Fire ganger i året samles skolebarna og foreldre på skolen. Da gjør de ting sammen som eksempel å lage lappeteppe, vi så et stort, fint et. Ingen foto inne.

Utenfor skolen
   
  Nå sjekket vi inn på Mercure Diplomat, et enkelt hotell, men vi skulle bo her kun en natt. Denne kvelden skulle vi besøke et senter drevet av aboriginer, der skulle vi spise middag. Da vi var framme, og før vi gikk inn, kom en liten gruppe små kenguruer ut fra skyggen, de var ikke redde. Som vi vet er det mange typer av kenguruer, både små og svært store.

Små kenguruer

Inne forsynte vi oss fra buffé, og mens vi spiste fikk vi høre om ting fra deres kultur. Etterpå gikk vi ut i mørket. Et bål var tent, og nå fikk vi se flere av deres danser. Det var litt av en opplevelse, over oss var en fantastisk  stjernehimmel. Til slutt fikk vi hilse på danserne.

Fra en dans
Jeg til venstre sammen
med dansere

Dagen etter sjekket vi ut fra hotellet rett etter frokost. Vi kjørte med buss gjennom ørkenen som var øde, men små busker iblant. På turen så vi enorme eiendommer, kuene levde sitt eget liv, de var kun til kjøttproduksjon. Vi så også landingsplasser for småfly, der landet eierne og så innom buskapen iblant. Så fikk vi første glimtet av Uluru, det vi særlig var kommet for å se.

Fra ørkenen
Første glimt av Uluru

Vi tok inn på Desert Garden hotell som lå rett ved nasjonalparken. Etter en pause skulle vi av sted å se på de merkelige fjellene. Først skulle vi se fjellene Kata Tjuta- The Olgas. Små fjell som perler på en snor. Men så det som var mest berømt Uluru som er 335 meter høyt. Nå disket guiden opp med snacks og et beger vin, vi skulle stå og se når solen gikk ned, da ble Uluru rødere og rødere i fargene. 

Foran The Olgas

.Vi skåler ved Uluru

 Et flott skue i solnedgang


Fredag 21. oktober sjekket vi ut fra hotellet før vi dro en tur til for å se på Uluru, også kalt Ayers Rock. Dette er alle aboriginer sin helligste plass. På plakater stod man ikke skulle gå på den, men jeg så mange som gjorde det. Jeg gikk kun til foten av klippen og kjente på den, men det kunne ikke falle meg inn å gå på den. Litt respekt bør man vise. Hvorfor berget har havnet der, er det ingen som kan svare på. Jeg syntes det var fantastisk å se Uluru.

Gikk kun til foten
av klippen
Litt av Uluru

 Så ble vi kjørt til flyplassen i Ayers Rock, nå fløy vi til siste stedet vi skulle i Australia, vi fløy sørover. Da vi landet i byen Perth, dro vi rett på bussrundtur i byen. Perth ligger i sørvest ut mot Det indiske hav. Byen har rundt 1,3 millioner innbyggere. Vi kjørte opp til en utkikksplass og så utover byen. Senere sjekket vi inn på Sheraton hotell.

Perth er en fin by
Fint her oppe
vi stod
Og fint å se utover

Dagen etter besøkte vi havnebyen til Perth, Fremantle. Vi dro med båt på Swan River. Havnebyen hadde lave hus og var et fint sted. Så tilbake til Perth, det er en flott by, ved havnepromenaden vakkert med palmer og masse blomster.

Fra havnebyen

Palmer på havnepromenaden
i Perth

 

 Masse blomster


Dagen etter var søndag 23. oktober. Da reiste vi fra Australia, men etter 5,5 time landet vi i Singapore der vi overnattet og var en dag. Så mange timers flytur til London, til slutt fly hjem. En lang reise, men et fantastisk opphold og rundreise i Australia. Her har jeg kun tatt med en del av opplevelsene. 
 Nå fører jeg opp Australia som nr. 33 av land jeg har besøkt.

Flagget til Australia