mandag 29. februar 2016

Siste uken i februar 2016

Natt til søndag for en uke siden kom jeg tilbake fra reise til Beograd. Da jeg søndag morgen så ut på balkongen, var det ingen tvil om at det var kommet en del snø de dagene jeg var på tur. Det var fortsatt kaldt, måleren viste minus 6. 

Mer snø

Som nevnt før går jeg på trening for å få fart på høgre kneet, og det er alt god framgang. Jeg trener i flere apparater som det vi ser på bildet under. Bildet ble tatt tirsdag, og til den personen som ikke tror hvor mange kilos belastning som er på apparatet, er beviset under.

Ett av apparatene
  
Beviset

Tirsdag var jeg også til Oslo og var sammen med Isabell og Philip som var på besøk fra Trondheim. Det har jeg fortalt om før, så her tar jeg kun med noen få bilder. Først middag i Waldemars hage, og lek med Janis. Så til Reptilhuset i Oslo som de syntes var spennende, jeg hadde likt bedre malerier. Men nå var det barna som stod i fokus, og det så ut for å ha det gøy.

Først middag

Så lek med Janis

Til slutt Reptil Parken, Silkeapen var det eneste som ikke var ekkelt.


Denne uken har vi hatt et fantastisk vær, kaldt, men sol fra skyfri himmel, og flott lys i himmelranda om kvelden. Bildet ble tatt onsdag kveld.

Strålende vær

Da jeg kom fra butikken på lørdag, passerte et tospann med hester forbi da jeg hadde en pause på hjemveien. Føreren satt så bratt i vognen som om han var en russisk godseier i en bok av Tolstoj.

Hestene med fører

Søndag ettermiddag fikk jeg besøk av to damer i familien. Jeg var klar over det så jeg kunne by på en liten smakebit til kaffen.

Hedda blid som alltid

I dag er det 29. februar, det er skuddår i år. Slik er det hvert fjerde år for da blir en ekstra dag lagt til. Det ble innført i Norge med den gregorianske kalenderen 1. mars i 1700. Tradisjonen sier at denne dagen kan kvinner fri til mennene. Skottland innførte denne dagen at kvinnene kunne fri i 1288. Sa mannen nei, ble han ilagt en bot. Kvinnen på bildet under har gjort alt klart til frieri.

Klar til skuddårsfrieri
 

søndag 28. februar 2016

Værvarsler gjennom over 100 år, februar 2016, del 2

I 1960 ble det en kald vinter på Vestlandet i Trøndelag og Finnmark. 9. februar gikk Namsen over sine bredder og det ble storflom i Nord- Trøndelag.

Flom i Namsen

Det ble en ekstrem vinter omtrent over hele landet i 1966. I Nord- Norge ble det satt flere kulderekorder. 2. februar blir det målt minus 50 i Karasjok. 9. februar blir det i Oslo målt ned mot minus 25.

Kaldt

I 1974 blir det en mild vinter over hele landet, bortsett fra Troms som hadde normale vinter temperaturer. 11. februar forliser fangstskuten Lance II i en voldsom storm ved Syltefjordstauran på Finnmarkskysten. 11 av mannskapet omkommer.

Forlis

Det ble en kald vinter i Troms i 1978. I resten av landet normale vintertemperaturer. På Sørlandet kom mye nedbør 17. februar. Utenfor Senja synker fiskebåten Utvik Senior. Grunnen til forliset er fortsatt ikke klarlagt. Hvorfor sank fiskebåten? Et vitne påstod han hadde sett en u- båt i området.

Utvik før forliset

I 1980 får Østlandet en kald vinter, det blir også kaldt på Sørlandet og i Finnmark. 10. februar omkommer 5 skoleelever i et snøskred i Sirdal.

Snøskredet tar 5 elever 

Det blir igjen en kald vinter over hele landet i 1987, men ekstra kaldt i Nord- Norge. 24. februar blir det slått storalarm i fiskerinæringen på grunn av selinvasjon langs norskekysten. I løpet av et par måneder hadde 50 000 sel gått i garna til fiskerne.

Selinvasjon
 
Vestlandet og Nord- Norge får normale vintertemperaturer i 1988, resten av Sør- Norge fikk en mild vinter. 29. januar sliter to oljerigger seg under en orkan i Nordsjøen, men ble tatt på slep før de gjorde noen skade.

Orkan i Nordsjøen

Til slutt tar jeg med noen værtegn på folkemunne. Først ett fra Solør om februar: Danner det seg istapper på takskjegget, blir våren hard. Drypper vannet ned og danner klumper på issvullene under, blir våren også hard, men danner takdryppet huller i issvullen , får man en god vår.

Istapper
 
Mange værtegn er knytt til Kyndelsmesse som er en katolsk- og ortodoks minnedag som feires 2. februar. Det er en jødisk tradisjon. På folkemunne om den dagen, her fra Gauldal: Er det vind Kyndelsmessedagen, blir det mye vind utover vinteren.

Kyndelsmesse

I Valdres heter det om været på Kyndelsmessdagen: Kyndelsmesse kulde gjør bondens låver fulle.
24. februar er Matthismesse, også kalt Lauparmesse, om det sies at: Er det mildvær og regn og mye vann i bekken før Lauparmesse, blir det kaldt etterpå.

Vinter

I år har vi 29 dager i februar, og dermed er det skuddår. Det skjer hvert 4. år, og nå i 2016 er det skuddår. Det var keiser Julius Cæsar som innførte skuddår. Værtegn fra Sunnmøre sier: Skuddårene er oftest svært utrivelig vår.

Julius Cæsar
 

lørdag 27. februar 2016

Værvarsler gjennom 100 år, februar 2016, del 1

Jeg har en liten serie gående om været i Norge  de siste 100 år. Jeg startet i januar og så på den måneden, nå er det på tampen av februar, og vil i to deler se på hvordan det har vært i februar gjennom alle disse årene. I 1899 var det for det meste normale vintertemperaturer over hele Norge. På bildet under ser vi et bilde bra århundreskiftet som viser tømmertransport i Nordmarka i Kristiania.

Tømmertransport

I 1901 hadde Østlandet og Trøndelag en kald vinter. Og 17. februar i 1901 foreslo regjeringen en bevilling på 6400 kroner til opprettelse av en værvarslingsstasjon i Bergen.

Kaldt i 1901
   
Det ble normale nedbørsmengder i 1907. Men 23. februar ble 24 gårder rasert og 3 mennesker omkommer da det gikk et stort skred i Geiranger. Dagen etter den 24. februar omkommer 10 personer i et snøskred ved Molde.

Snøskred

I 1910 fikk Troms lite nedbør denne vinteren, mens Finnmark fikk mindre enn normalt. Men den  2. februar blåste det sterk storm under Lofotfisket og 20 fiskere omkommer. Dette var før de startet med værmeldinger. Bildet under er fra Lofotfisket i gamle dager.

Fra Lofotfisket

 Det var normale temperaturer over hele landet i 1915, bare Østlandet hadde en mild vinter. Ute i verden raste Første verdenskrig (1914- 1918). Med den bakgrunnen vedtar Stortinget 11. februar å forlenge Rekruttskolen med 90 dager.

Første verdenskrig raser

Det ble en kald vinter i Røros- traktene i 1920. På Sørlandet, og på Østlandet ble det mye nedbør. I Nordmarka ble det målt en snødybde på 1, 79 m. VM i skøyter gikk på Frogner stadion, og den norske Oscar Mathisen ble profesjonell verdensmester. Han hadde mange medaljer fra før.

Oscar Mathisen klar

Enda en medalje
I 1925 ble en sjelden mild vinter over hele Norge. Langs kysten fra Sørlandet og til Trøndelag ble det nokså nedbørsrikt. 17. februar dette året bryter det ut munn- og klovsyke i Østfold, mange dyr ble syke og flere gårder ble isolert.

Lite snø
 
Noen deler av Norge fikk normale vintertemperaturer i 1929, men ekstra kaldt på Sørlandskysten og det ble is- problemer. Isen lå helt fra Danmark og til Norge. 16. februar raste en snøstorm langs Sørlandskysten og flere båter forliste. Bildet under viser is- problemer på Sørlandet, men er av nyere dato.

Mye is
   
Vinteren 1937 fikk Sørlandet og Vestlandet mye nedbør, mens Trøndelag fikk mindre nedbør enn vanlig. 21. februar dette året blir for første gang på 566 år født en prins i Norge. Han fikk navnet Harald. På bildet under er han blitt større og er på båttur med sin mor kronprinsesse Martha.

Prins Harald
 
Under Andre verdenskrig er Norge okkupert av tyskerne (1940- 1945). Året 1944 er det normale vintertemperaturer på Østlandet, men på Sørlandet ble det mindre nedbør enn normalt. 19. februar sprenger motstandsfolk Tinnsjøfergen, DF Hydro. Om bord var hele det demonterte tungtvanns anlegget. 14 av de 53 nordmennene som var om bord blir drept. Men tyskerne skulle ikke få tak i tungtvannet. På bildet under ser vi båten ved kai.

 Båten ble sprengt
 
I den kalde nedbørsrike vinteren  på Østlandet i 1951 kom det mye snø. Det ble meldt om over 3 m høg snø i Nordmarka. 7. februar kom et voldsomt snøvær over Sørlandet, og 3 barn omkommer ved Knaben. 11. februar omkommer 6 personer under et forlis i Karmsundet.

Maleri av forlis

Del to i morgen.

fredag 26. februar 2016

Besøk av Isabell og Philip, februar 2016

Isabell og Philip er blant de yngste i familien, og nå var de på vinterferie i Oslo hos sin tante Sara som studerer her til politi. Vi var bortreist mesteparten av tiden, men siste dagen av ferien klaffet det. Jeg dro inn til Oslo tirsdag ettermiddag, for besøket skulle være i Waldemars hage, der er nemlig hunden Janis, og henne skulle de få hilse på.

Først leke med hunden

Så ble det middag, vi serverte en meny som de fleste liker. To sorter pølser, samt brød og lompe, og pizza. Godteriet til etter maten stod klar. Isabell ville gjerne ha på lua, for det er visst fortsatt trendy.

Gjestene ved middagsbordet


Menyen falt i smak

Etter middagen skulle Isabell og Philip få se på triksene som Janis kunne. De gav kommando og Janis la seg ned, satte seg, gav labb, og hun nusset på begge kinn til den som gav kommando, før hun fikk en godbit.

Janis skal vise kunster

Til slutt ble Janis litt forvirret, for nå kom kommandoer fra både Isabell og Philip, men det gikk bra.
Til slutt opp på terrassen for å se utsikt mot hovedstaden.

Janis lurer på ordrene

Fin utsikt

Siste del av besøket skulle vi til Oslo Reptil Park som ligger i St. Olavsgate, dit tok vi taxi. Maleri utstilling er ikke noe for denne årsklassen. Parken ble åpnet i 2002, og har over 50 forskjellige arter. Der er mange ekle krypdyr, og intet ønskested for meg, men det var bare å bli med. Mange av dyrene har nettopp fått mat, under studerer Philip et beist som nyter en rotte.

Fysj og Æsj!

Så et lite utvalg av det vi så. Først en liten øglesort, en skjeggagam. Denne er lys, men fargen avhenger av jorden den lever på. Hunnen lager rede i myk sand, og kan legge 10- 25 egg, men passer ikke på verken egg eller øgleungene. Øglen hadde også fått mat, ganske store kakerlakker var inne i buret, iblant slukte den en.

En øglesort

 Der var mange slanger, en var Teppepyton. Den finnes i forskjellige landskap i landene den lever, fra sletter til elveleier, både på bakken og i trærne. Nå koset den seg med en svær rotte.

Teppepyton
    
Tarantellaene er noen uhyggelige kryp, store og lodne. De lever på bakken for eksempel i Brasil. De vokser seint, det kan ta 8 år før de er 18 cm.

Tarantella

De eneste søte skapningene som var i Reptilparken var dvergsilkeapene, de minste apene i verden. De er 136 mm, og veier 119 gram.

Eneste søte i Reptilparken

Nå skulle en dyrepasser ta ut en slange så barna kunne få klappe. Den var selvsagt ufarlig, men ekkel likevel. Isabell ville gjerne holde den. Philip var fornøyd med å få klappe den.

Tøffe Isabell

Men nå var klokken rundt 18.00 og parken skulle stenge. Barna syntes dette var spennende, det var det viktigste. Men jeg var glad for å komme ut fra stedet. Nå var det blitt mørkt, og vi spaserte til stedet der Sara skulle hente barna. Hun var på trening, en politistudent må holde seg i toppform. Nå fikk barna løpe rundt Lysfontenen på St Olavs Plass til de gikk inn i bilen til tanta. Neste morgen skulle de tilbake til pappa Andreas i Trondheim. Kjekt å være sammen med barna, og jeg tror at Isabell og Philip hadde det moro.

Ved Lysfontenen på St. Olavs Plass

torsdag 25. februar 2016

Dager i Beograd februar 2016, del 5

Det var lørdag 20. februar, vår siste dag i Beograd. Vi startet dagen som vanlig med frokost. Det var et trivelig frokostrom, utvalget på buffeen godt. I dag var avreisedag, men vi hadde flere timer før vi måtte til flyplassen.

Fra frokostsalen

Vi sjekket ut fra hotell Belgrade City, men fikk sette bagasjen i resepsjonen. Hotellet ligger i området som heter Salamala. Først på programmet var å se huset som står igjen fra da NATO bombet mål i Beograd i 1999, vi spaserte dit. For første gang på over 50 år ble et land i Europa angrepet av andre europeiske land. Alle voksne husker sikkert den fæle krigen som forgikk på Balkan, resten av Europa kunne ikke lenger sitte å se på det som hendte. Amerikanerne og britene avfyrte fra skip som lå i Adriaterhavet. Nå stod jeg og så på bygningen og kunne ikke forstå hvordan de kunne treffe utvalgte mål på så lang avstand.

Bygningen
  
Vi gikk videre og passerte flere regjeringsbygg. Så videre til Pionirski Park. Siden det var vinter hadde jeg ikke sett så mange blomster ute i byen, men her i parken så jeg blomster. I området stod et av de store juletrærne fortsatt med julepynt.

Regjeringsbygg
 Enda et regjeringsbygg

 Fra parken

Blomster også

Pyntet juletre

Videre passerte vi Universitetet og gikk gjennom porten til Studentparken. Her gav vi oss litt tid for å se på statuene som stod der.

Universitetet

I Studentparken

Området vi var i nå het Dorcol, det er tyrkisk og betyr: Der fire gater møtes. Flere av bygningene vitner om lang tyrkisk okkupasjon. Vi studerte bygningen som var Museum of Vuk and Dositej. Det ligger i en av de eldste delene av Beograd, og er en arv fra det tyrkiske styret.

Museet

Vi gikk mot Bohemkvarteret, nå startet vi fra en ny vinkel, vi spaserte oppoverbakke. Først måtte vi stoppe og beundre noen søte små blomster i forskjellig typer krukker som stod ute på fortauet, også støvler var blomstervaser.

Forskjellige løsninger

Solen skinte og været var fint, men litt kjølig. Vi tok fatt på bakken oppover og så flere husvegger som var dekorerte som bygårder.

Oppover Bohemområdet
 Malt på husvegg

  Og enda en

Vi spaserte videre fra Bohemområdet. Beograd har ikke t- bane, men trikker, trolleybusser, og vanlige busser. De gule bussene er en gave fra Japan. De fikk bussene uten gjenytelser, men de  forlangte at bussene skulle vaskes hver morgen så det japanske flagget alltid er synlig. Japanerne har stasjonert en egen kvinnelig inspektør som påser at kravet blir fulgt.

En gul buss

Nå ville vi ha en pause før vi gikk til hotellet. Da gikk vi til det fornemme hotell Moskva. Der ville vi avslutte besøket i Beograd. Byen som etter Andre verdenskrig var hovedstad i det sosialistiske Jugoslavia. Fra 2006 har Beograd vært hovedstaden i Serbia. Nå spiste vi våre kaker til pianomusikk.

Utenfor hotell Moskva

 Fornemt inne

Deilig brun kake

Vi dro tilbake til hotellet, hentet bagasjen og tok taxi til flyplassen. Nå gjaldt det å bruke opp våre serbiske dinarer. En 1000 dinar- seddel var verd 100 norske kroner, en 50- seddel verd 5 kroner. Det var bare å stryke nullen så hadde vi summen i norske kroner. Som nevnt var mat og drikke billig, å leie taxi var billig, men klær og sko ikke billig. Jeg kan anbefale en tur til Beograd, men en bør velge sommerhalvåret, da får en bedre inntrykk av parker med blomster, og folkelivet ellers på utestedene. Nå fulgte vi Norwegianflyet som tok oss direkte til Gardermoen. En reise med mange inntrykk var over.

Klar for hjemreise