mandag 27. august 2018

Tilbake til hverdagen, august 2018

Etter den store ferieturen til Texas denne sommeren, var det bare å omstille seg til det vanlige hverdagsliv. Men fredag 18. august hadde jeg besøk, og jeg bød på skalldyr. Ikke alle kunne komme, men vi var syv personer rundt bordet.

Gjester på plass

Planen var å spise på balkongen, men det ble kjøligere etter hvert, så vi bestemte oss for å spise inne. Dermed ble maten servert på spisebordet. Som nevnt ble det skalldyr, pluss tilbehør. Glemte å si at jeg fikk en flott blomsterbukett.

Flotte blomster


Bordet klart
Noen av gjestene
Janis slapper av

Dagen etter, lørdagskvelden, studerte jeg månen som så ut til å være kuttet av på midten. Jeg så etter på kalenderen, og det var rett, det var halvmåne. 

Månen var halv


Det ble en del rester igjen fra skalldyrdagen, så det jeg ikke kunne fryse måtte spises. Lunsjen ble et par dager smørbrød sånn som de på bildet.

Men det smakte
 Torsdag som var den 23. august gikk jeg en tur til KI, og på vei tilbake måtte jeg bare stoppe og se på en gjeng skjorer som samlet seg på en plen. Skjorer ser jeg stadig, men har ikke sett så mange samle seg på en liten plen. Mulig de holdt møte.

Skjorene

Rett etterpå, jeg var kommet hjem og satt varene på plass, gikk inn på datarommet og tenkte jeg skulle se  hva verden var opptatt med nå. Da plutselig hørte jeg en infernalsk lyd. Himmel og hav, tenkte jeg, er det krig, er det tanks som ruller forbi? Jeg gikk etter lyden og holdt på å dette bakover av den forferdelige lyden da jeg åpnet balkongdøren Men det var ikke krig, det var en svær maskin som spiste små trær og spyttet ut sagmask. Jeg måtte bare ta bilde. 

Maskinen

 Da jeg hentet posten dagen etter, lå der et brev. Jeg åpnet, det var et takkekort med bilde av en konfirmant i fin bunad. Det var fra Celina, hun er i familie, pluss hun var datteren i nabohuset da jeg bodde i Tjørvåg. Hun var alltid blid. Jeg husker spesielt en sommerdag jeg stod nede på veien da  hun kom løpende og hoppende i et lite dongeriskjørt og en liten topp, hun var barføtt og jeg måtte smile da jeg så tærne. De små neglene var lakket i en knallrød farge. Hvor i all verden har tiden blitt av, tenkte jeg og så på den pene unge damen i bunad. Takk for kortet, Celina.

Konfirmanten
        

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar