Ruta gjennomgås
Denne dagen skulle vi besøke blant annet Fredensborg, et strøk som ligge i indre by, rett nord for sentrum. På veien dit kom vi forbi St Olavs kirke som er sentral for den katolske menighet. Sist vi var her var det en vielse på gang, men nå var akkurat en dåp over, de holdt på å kle på dåpsbarnet. Nå ble det mulig å se nærmere på innredningen.
Framme ved alteret
Sankt Olav domkirke ble innviet i 1856, senere vigslet i 1896. Kirken ble oppgradert til domkirke da Oslo katolske bispedømme ble opprettet i 1953. Kirken er viet til Olav den hellige.
Fine glassmalerier i kirken,
her st. Olav
På veggen ved utgangsdøren henger et relieff fra Roma som daterer seg tilbake til 300- tallet. Det hadde paven med som gave da, Johannes Paul II, var på besøk her i 1989.
Gammelt relieff
Rett ved kirken ligger Oslo katolske bispegård. Det er den katolske kirkes bispedømmes hovedsete i Norge.
Bispegården til høgre
St. Sunniva skole
St. Josephs kirke er en katolsk kirke bygd i 1939 som kapell for St. Josephs institutt, men ble også kapell for St. Sunniva skole. Kapellet endret status til kirke i 2007.
St. Josephs kirke til venstre
Vor Frues hospital var et katolsk sykehus, bygd og drevet av St. Josephsøstrene fram til 1980- tallet. Da overtok Oslo kommune driften. I bygget er et eget kapell med katolske helgenutsmykninger.
Vor Frues hospital
Til slutt i enden av gaten, på høgre side lå et rødt toetasjes murhus som var prestebolig og kontor for St. Olavs menighet. Ved siden av det lå et lite gult trehus fra tidlig 1800- tall. Det er St. Olavs bokhandel som eies av Oslo katolske bispedømme. Det er den eneste katolske bokhandel i Norge som selger litteratur om katolisisme.
Rød prestebolig og gul bokhandel
Nå hadde vi spasert gjennom et strøk i Fredensborg, ved nedre del av Akersveien, som blir kalt for Lille Vatikanet. Navnet har det fått på grunn av at her er samlet en rekke katolske institusjoner. De er fortalt om her, og jeg må tilstå at dette strøket hadde jeg aldri hørt om, og jeg mistenker at det er mange med meg. Interessant å lære noe nytt.
I Lille Vatikanet
Nå var vi rett ved Vår Frelses gravlund som ligger rett nord for Fredensborg. Den hadde jeg besøkt for mange år siden, men tenkte det var interessant å ta en titt igjen. Her ligger noen av Norges mest historisk berømte kvinner og menn. Vi besøkte særlig fire kjente personer, jeg må tilstå det var kun menn.
Litt av Vår Frelses gravlund
Området her ble tatt til gravlund i 1808. Dette stedet er et kulturhistorisk minne med historisk særpreg. Vi besøkte først Henrik Wergeland, forfatteren som arbeidet iherdig for at jødene skulle få tilgang til Norge. Minnesmerket er reist av takknemlige jøder utenfor Norge i 1847.
Ved Henrik Wergeland
Bjørnstjerne Bjørnson var vi innom og studerte det massive monumentet som skulle forestille et norsk flagg, massivt var det i alle fall.
Ved Bjørnstjerne Bjørnson
Så en av våre mest berømte, Edvard Munch. Vår eminente maler. Jeg tror ikke det er mange som ikke kjenner maleriet: Skrik. På hans sted var satt opp en byste av Munch laget av Arne Durban.
Edvard Munch
Til slutt var vi innom Henrik Ibsen, vår kanskje aller mest kjente dikter over hele verden. Hammeren på monumentet er hentet fra diktet: Bergmannen. Der sier Ibsen: Hammerslag på hammerslag indtil livets siste dag. Byd mig vejen, tunge hammer, til det dulgtes hjertekammer!
Henrik Ibsen
Vi gikk ut fra det historiske området og videre til området ved Damstredet. Da kom vi forbi en morsom statue, rett og slett ei stor gås. På henne stod: Nils Holgersson- gåsen. Den er laget av den svenske bildehuggeren Edvin Örström i 1955. En gås står i Stockholm, en her i Damstredet. Hvorfor vet jeg ikke. Men den har sikkert bakgrunn i den svenske boken om Nils Holgerssons forunderlige reise gjennom Sverige på ryggen til ei gås.
Ved gåsa
Fortsettelse i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar