Inne på Grand Café
I det gamle lokalet her var stamstedet til de unge fremadstormende kunstnerne i Kristiania sitt møtested. Jeg kan nevne storheter som Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen, samt bohemene i hovedstaden. I det nyoppussede lokalet hadde de latt de gamle, flotte maleriene fortsatt få pryde veggene.
Kjent kunst på veggene
Etter et glass vin gikk vi fra Grand Café, men før vi gikk ut kikket vi inn i resepsjonen på Grand hotell. Der var pyntet til jul og så elegant ut, alt klart til Nobel festlighetene, tenkte jeg.
Stilig på hotellet
Da var første trinn av gaven, et glass vin på Grand Café over, vi spaserte et lite stykke gjennom julepyntede Oslogater til Centrum teater. Der skulle vi se stykket: Min Kamp, basert på bøkene til Knausgård.
Julegater
Foran Central teateret
Jeg hadde aldri vært på dette teateret før, og synes det var fint inne i foajeen. På en vegg hang for eksempel et maleri av en av våre store skuespillere Henki Kolstad. Et bilde fra forestillingen: Sommer i Tyrol, fra forestillingen i 1954- 56.
Fra foajeen
Henki Kolstad
Vi ventet en liten stund i Teaterkjelleren før forestillingen startet. I gangen der hang bilder av kjente skuespillere som hadde spilt på teateret.
Skuespillere
Vi satt klar i salen da forestillingen startet klokken 19.00. Jeg var svært spent på hvordan de hadde løst oppsetningen, for den var basert på romanen med 6 bind på 3622 sider, skrevet av Knut Ove Knausgård. Regissør er Ole Anders Tandberg.
Regissør
Forfatteren Knut Ove Knausgård, født 1968 i Oslo, vokste opp på Tromøya ved Arendal, og gikk på katedralskolen i Kristiansand. Han har også blant annet studert kunsthistorie og litteratur. Som voksen har han bodd i Bergen, Stockholm, og Malmø. Nå er han en verdensberømt forfatter.
Kjent forfatter
Jeg var som nevnt spent på denne forestillingen der fire skuespillere skulle prate i to timer, men det skulle være en pause i midten av forestillingen. De fire skuespillerne i denne forestillingen er: Ingjerd Egeberg, Agnes Kittelsen, Christian Rubeck, og Øystein Røger. Bildet under er tatt mens publikum begynner å innta plassene.
Før teppet går opp
Det ble litt av en forestilling. Jeg fatter ikke at skuespillerne kunne huske alt de skulle si i løpet av to timer, pause i midten, men likevel. Alt er basert på forfatterens opplevelser i sitt privatliv. Knausgård har sagt: Å skrive er å trekke skyggene ut fra det vi ikke vet. Dette ble en type teaterframvisning jeg aldri hadde sett før. Etter forestillingen fikk skuespillerne stor applaus. Ingen tvil om at de gjorde en god forestilling og fortjente applausen. For meg ble det en svært interessant bursdagsgave. Takk til giveren.
Skuespillerne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar