Rigmors liv: Reise i Kambodsja, februar 2018, del 6

Torsdag morgen ble jeg vekket av en høyrøstet messing. Jeg fastslo at nå var jeg i Battambang, og gikk ut på balkongen for å høre hva det var. Da hørte jeg at lyden kom fra tempelet rett nedenfor. Jeg kom på at det var blitt fortalt at i dag var Den store Buddhas dag. Det var tidlig, så jeg ventet en stund før jeg gikk til frokost.

Tempelet rett bortenfor

Utsikt rett ned fra balkongen

Vi sjekket ut fra hotellet, og bussen kjørte ca. kl. 08.00. Målet i dag var hovedstaden Phnom Penh. Da vi kjørte ut fra Battambang, stoppet vi rett bortenfor en rundkjøring for å se på statuen som var der. Hvem som satt der husker jeg ikke, men han holdt i alle fall en tryllestikke som var god å ha i krig. Jeg ble mer opptatt av folkelivet, og så tre skolejenter som for kjørende på en moped. Og sannelig var der reklame for Jotun.

Statuen

På vei til skolen

Reklame

Vi kjørte videre ut av byen og passerte grønt landskap med palmer som pyntet opp. På markene beitet kuer, mest flokker av de hvite, små, magre kuene. Kambodsja er delt i 29 provinser, inkludert hovedstaden. Landet er som nevnt et monarki. Kambodsja er en rest av et stort hinduistisk- og

buddhistisk rike som khmer folket opprettet på slutten av 500- tallet. I flere tiår til slutten av 1990- årene var de en tilstand med borgerkriger i landet.

Flatt landskap

Vi kjørte over en bro

Et sted vi kjørte måtte vi passere sakte, for nettopp var det skjedd en ulykke, Jeg så en moped i veikanten og en rødlig lue i veien, samt noen busker og annet føreren sikkert hadde hatt på sykkelen. Hvordan det gikk med de involverte visste ikke vi, for vi fortsatte turen. Vi fikk høre at det ikke var særlig med trafikkopplæring, de fleste kjørte uten sertifikat, og de fleste kjørte som det passet dem. Mange av dødsulykkene var på veiene i trafikkulykker.

Turen gikk videre

Pause i en by

Vi hadde et lite stopp i en by som het Pursat. Da jeg stod og så over gaten til de moderne bygningene der, hørte jeg plutselig en hane som gol. Det syntes jeg var feil lyd i en så såpass stor by. I en annen by stoppet vi for å spise lunsj. På den kafeen var bilde av kongen i landet.

Kongen

Fra lunsjstedet

Neste stopp på veien mot hovedstaden var for å se en stupa som lå oppe på en ås. Dit var det ca. 550 trinn. Jeg ville ikke gå dit, men nøyde meg med et lite stykke. Da så jeg en flokk apekatter rett ved trappen, de lekte, badet og moret seg.

Fra første trappen

Jeg så til toppen

Her stoppet jeg

Apekatter

De bader

Jeg gikk tilbake ned trappen og handlet litt på et par boder, så gikk jeg og et par andre bort for å se på et minnesmerke fylt med hodeskaller. Det er minnesmerke over en massegrav der 400 personer ble funnet. Alle var slått i hel med treklubber, nå var de samlet her. Dette skjedde under Pol Pot.

Minnesmerket

Men nå gikk turen siste stykket mot hovedstaden Phnom Penh som ligger ved Mekongelven. I dag bor her over en million mennesker. Byen ble grunnlagt i 1373 i forbindelse med byggingen av tempelet Wat Prom, og ble hovedstad i 1431. Under den franske kolonitiden ble byen kalt "Asias perle". Phnom Penh ble hovedstad i det selvstendige Kambodsja i 1953. I 1975 ble innbyggerne i byen som den gangen hadde 2 millioner innbyggere, fordrevet av Røde Khmer- styrker som inntok byen.

Vi kjører inn i hovedstaden

Phnom Penh så ut for å være en fin by, vi sjekket inn på Ohana Palace hotell, her skulle vi bo i to netter. Rommet jeg fikk var stort og greit, men utsikten var ingen ting å rope hurra for, men jeg skulle kun sove der. Vi skulle ut og spise middag, men først en forfriskning på takterrassen på hotellet.

Fint på takterrassen

Vi kjørte ca. en halv time til restauranten. I dag var Valentinsdag så bordet var dekket i rødt, med servietter dandert som en rød rose. Det ble servert god middag, desserten var frukt.

Middagsbordet