Reise i Kambodsja, februar 2018, del 7

Det var morgen i hovedstaden Phnom Penh, det var torsdag 15. februar. Frokostrommet til Ohana Palace hotell lå  oppe ved takterrassen. Rommet var fint, god utsikt, ikke minst var det godt utvalg av mat. Jeg spiste tidlig frokost, så jeg hadde god plass.

Frokost i Phnom Penh

  Denne dagen skulle vi være i hovedstaden, og først skulle vi besøke Nasjonalmuseet. Mens jeg ventet på avgang i resepsjonen, måtte jeg beundre en gammel vogn som stod utstilt der.

Gammel vogn

Da vi nærmet oss Nasjonalmuseet, spaserte vi siste stykket. Da så jeg på livet på stedene vi spaserte forbi. Jeg så på bygninger jeg tenkte var boligblokker, en flokk munker i sin spesielle kledning, samt noen som sov i et hjørne, for å nevne noe.

Boligblokk

Munker

De sover tungt

Så var vi ved Nasjonalmuseet som var et spesielt bygg. Omgivelsene var også fine. Inne i museet var mange historiske samlinger, blant annet statuer, men det var ikke lov å ta foto. Det var svært interessant å rusle rundt og se på samlingene. Men bilder måtte vi nøye oss med på utsiden.

Nasjonalmuseet

Vakkert tre på området

Utenfor museet

 

 Neste vi besøkte var slottsområdet. For noen bygg! Disse husene er virkelig bygg for konger og dronninger. Her var gullforgylte tak og den spesielle khmerarkitekturen. Tronsalen ble sist brukt i 1998. Den første som bodde i det kongelige slottet som ble bygd i 1866, var oldefaren til den nåværende kongen.    

På vei mot slottsområdet

Tronsalen

Fint på området

Vi besøkte et tempel, svært flott innredet, men forbud å ta foto. En særlig fin buddha var der, men masse turister, så jeg var rask ut igjen. Jeg ruslet på området som er eksotisk. Vi var inne i et bygg og fikk se utstilling av nasjonaldrakter, her fikk vi ta foto.

Tempelet

Eksotisk sted

Drakter

Fint dekorert vegg

Et eksotisk område

Det neste på programmet var sykkeltur i hovedstaden i hver vår sykkeltaxi. Det ble litt av en seanse gjennom sentrum av Phnom Penh. Der dro vi i rekke og rad, syklistene trødde i vei, og jeg kikket på der vi kom forbi.

Klar for sykkeltur

 Det var 16 sykler i farta

Fra sentrum

To damer prøvde å komme forbi

Syklisten tok dem igjen

og vi raste videre i Phnom Penh

Nå besøkte vi et minnested over de siste som ble avrettet før redningssoldatene kom til stedet. Vi var inn og så cellene de bodde i og bilder fra den grusomme torturen ofrene ble utsatt for. Det var så vidt jeg klarte å se det. Forbudt å ta bilder inne, jeg hadde aldri orket å ha slike bilder uansett. 

Fra minneplassen over de siste ofrene

Celler og torturkammer

Men nå var det lunsjtid. Vi spaserte siste stykket mot restauranten, og passerte da folk som holdt på å lage til god mat, for nå var det kinesisk nyttår. Vi spiste på en fin restaurant som lå ved Mekongelven. Restauranten var i kolonistil med vifter i taket og kurvmøbler. God lunsj ble servert.

Kinesisk nyttår

Restaurant i kolonistil

 Fra lunsjbordet

Vi ble kjørt tilbake til hotellet, og nå var det offisielle programmet over. De som ville kunne dra privat til Dødsmarkene og høre om historien der. Noen av oss slo oss sammen og dro med motorsykkeltaxi ca. en 20 minutters tur ut fra sentrum. Vi var to grupper med fire i hver taxi som satte av sted mot det vi skulle se.

Klar å dra

Pol Pot som stod bak dette fæle Røde Khmerstyret var en av de verste og blodigste diktator verden har sett. På 4 år fikk han drept om lag 2,1 millioner av sine egne landsmenn. Ofrene døde av sult, sykdom, tortur, og avrettinger. Han døde selv 73 år gammel, men angret aldri. Han må ha vært et sinnsykt monster.

Pol Pot leder sine soldater

Da vi kom fram kjøpte vi billetter og valgte språk til head- settet. De hadde ikke norsk, så jeg valgte svensk. Da var jeg sikker på å få med alle detaljer. Og det ble en svært trist vandring. Post for post stoppet jeg og fikk forklart det som hadde skjedd de forskjellige stedene. Mest grusomt syntes jeg å se treet der soldatene knuste babyene mot og så drepte de mødrene. Der var også massegraver, og mye var så fælt å høre om at jeg begriper ikke at folk kan klare å gjøre sånne ting. Der var en liten innsjø, der stod en benk man kunne sitte og tenke på ofrene. Jeg var nesten i sjokk over det som hadde hendt her, jeg hadde lest om det, men å gå her var nesten ikke til å bære. Jeg må tilstå at jeg var glad da jeg gikk tilbake til motorsykkeltaxien som ventet. Der var et minnetempel, men jeg gikk ikke inn.

Ved den lille sjøen

Minnetempel

Tilbake på hotellet ble det avslapning, så en tur på takterrassen og se på solnedgangen. Senere ble det privat middag. En svært innholdsrik dag i Phnom Penh. 

På takterrassen

Privat middag

Fortsettelse i morgen.