Tur til Lisboa 2013, del 3

Fredag skulle vi på utflukt, og inntok våre plasser i minibussen. Først kjørte vi over Vasco Da Gama- brua som er 17 km lang. Det var litt skodde denne morgenen, men vi så folk på stranden som sanket for eksempel skjell til mat, eller agn til å fiske med. En flokk flamingoer så vi også. Først skulle vi stoppe i en by som het Palmela. Været var for lengst blitt fint.
Palmela

Her kjørte vi til toppen av åsen der målet var å besøke Pamela Castle. Borga har eksistert helt fra 800- tallet. Fin utsikt her oppe.

Borga

God utsikt

Palmela Castle er fra den mauriske periode. Kapellet i borga er gammelt og var lenge en ruin, men ble fikset på i 1534.

Fra kapellet

Turen gikk videre gjennom fint landskap med oliventrær langs veien, og vi så ned i små, grønne daler. Vi satte kurs for en liten vingård som heter Quinta de Alcube.

Fra vingården

Her fikk vi høre om produksjonen og vi fikk smake to sorter kvitvin, og tre sorter rødvin. Men det var bare et par super av hver, så det var ingen fare.

Vinsmaking

Da vi gikk til bussen, passerte vi sauer med horn. De så nysgjerrige på oss, og lurte sikkert på hva slags type sau dette var.

Sauer

Fra vingården kjørte vi til nasjonalparken Arrâbida. Masse grønne, majestetiske trær. På toppen hadde vi en fantastisk utsikt mot parken og havet.

Flott utsikt

Rett ved fastlandet lå en langstrakt øy der det var mellom annet et fem- stjernes hotell. Små båter gikk mellom stedet og fastlandet. Vi hadde utsikt til Europas lengste strand.

Øya i havet

Vi kjørte et stykke til, så ble det stopp og enda mer storslagen utsikt. Strålende sol og blått hav.

Storslått landskap

Atlanterhavet var
rolig i dag

Neste mål var fiskerbyen Sesimbra med knapt 40 000 innbyggere. Byen lå nede ved havet, der de svake dønningene fra Atlanterhavet vasket innover stranda.

I Sesimbra

 

Dette var en sjarmerende, liten by. Det ville være fint å ta en ukes ferie på dette stedet, så koselig og fint var det her. Byen er også kjent for sine gode fiskeretter. Vi spiste privat lunsj i Sesimbra, og jeg kan skrive under på at fiskeretten jeg spiste var vidunderlig. Den lignet litt på fiskegrateng.

Kjempegodt

Etter å ha ruslet rundt i den fine, lille byen, kjørte vi videre til en større og eldre vingård. Jose Marva da Fonaseca er en kjent vingård.

Tradisjonsrik vingård

Vi kom inn i et rom der det hang diplomer de hadde vunnet for sine viner, samt bilder av kjente besøkende. Bilde av dronning Margrethe og prins Henrik som var her i 1984, og av Kong Carl Gustav og dronning Silvia som var på besøk i 1986.

Inne på gården

Denne vingården eksporterte mye vin til utlandet. Den mest kjente vinen er Periquita. Vi fikk smake på noen av vinene.

Mest kjente vinen

Mange ville prøvesmake

På denne store vingården produserte de 12 millioner liter vin i året, og de kunne tappe 30 000 flasker i timen. De hadde et rom vi ikke fikk gå inn i, men fikk ta bilder inn. Der lagret de en flaske fra hver årgang helt tilbake til slutten av 1800- tallet. De var dekt av masse spindelvev.

Masse tønner lagret

Gamle viner

Ute på gårdsplassen

Etter dette besøket kjørte vi tilbake til Lisboa, men gjorde et stopp ved den berømte Kristusstatuen. Den var høg og majestetisk der den skuer utover byen.

Kristusstatuen

 Her hadde vi fin utsikt til 25. april- brua. Den er oppkalt etter datoen Portugal gikk over fra diktatur til demokrati. Siste etappe mot byen kjørte vi over denne brua.

Den kjente brua

Denne dagen avrundet vi med middag på restauranten Luoro & Sal. Som vanlig spiste vi i  distriktet vi bodde. Også denne kvelden meget god mat. Alle restaurantene hadde sin egen stil og atmosfære.

Middag

Del fire kommer i morgen.