Tur til Lisboa 2013, del 5

Søndag skulle vi på ny utflukt. Vi kjørte ut fra Lisboa i minibuss, og litt etter stanset vi for et kort fotostopp ved et slott. Det rosa slottet er Portugals svar på Versailles. Det ble bygget av en gal dronning som seinere flyktet til Brasil med hele regjeringen.

Slottet

Turen gikk videre til Sintra, og et godt stykke opp i høgda. Siste stykke mot toppen måtte vi gå. En aning med skodde gjorde at skogen så trolsk ut.

Trolsk skog

 Vi skulle besøke slottet på toppen. Pena- slottet ble bygget på 1800- tallet av kong Fernando (1819- 1885). Han var tysk og ble gift med dronningen av Portugal (1819- 1853). Og der lå det svære slottet.
Men fra denne vinkelen så vi ikke hele slottet slik som på kortet nedenfor.

Slottet

 

Her oppe var fantastisk utsikt til den grønne naturen og bebyggelsen nedenfor. Inne på området så vi de svære dimensjonene på slottet med avsatser, utbygg og tårn. Noe var gult, en del av veggene kledd med flis, og noe var rødbrunt.

Fin utsikt

Utenfor slottet

 

 

Vi gikk inn og kom først til en slags patio med ei stor, grønn plante midt i. Oppe var galleri en kunne gå på og se ned på det som var der.

Patio

 Vi var innom flere rom, som spisestua, og dronningens soverom. Maria II fikk 11 barn, og døde da hun fikk det siste. Var det her på rommet tro?

Dronningens soverom

 

Spisestua

 

Så gikk vi ned noen trapper til kjøkkenet, og på vei dit så vi et rom med flott, lyst tak, og med trofeer av dyr som prydet veggene. Kjøkkenet hadde mange kokekar å hjelpe seg med.

Fint tak

Panner i fleng

Vi gikk ut av denne delen av slottet og vider dit kapellet var. Her var et fint glassmaleri.

Fra kapellet

Langs en del av slottet gikk en veranda der en kunne spasere og se på utsikten til flere kanter. Lenger nede i dalen så vi et gammelt kloster.

Strålende utsikt

Klosteret

Da besøket var over, ruslet vi nedover stien mot bussen som stod et stykke nedenfor. Vi beundret den fine naturen vi gikk i, og måtte stoppe flere ganger for å se.

Mosegrodde trestammer

Idyllisk sti

Søte blomster

Tilbake i minibussen kjørte vi ned den svingete og smale veien mot Sintra. Her hadde vi privat tid, og spaserte i de smale og til dels bratte gatene i Sintra. Vi spiste lunsj i en smal, idyllisk gate. Der hvor bildet nedenfor er tatt. Den lille utekafeen lå rett bortenfor.

I Sintra

Gate i Sintra

Da vi ventet på bussen i sentrum av Sintra, ble vi vitne til et lite drama. En brannbil og andre mannskaper prøvde å fange en papegøye som hadde stukket av, og satt høgt oppe på et tak. Da de endelig fikk tak i henne skjente papegøyen kraftig. Da de hadde fått fuglen i et bur, ble det applaus fra folkemengden som hadde samlet seg for å følge dramaet.

Papegøyedrama

  På vei fra Sintra og videre nedover så jeg flere slott enn jeg noen gang har før har sett på et så lite område. Det lå slott på alle hauger. Det fineste synes jeg var et i romantisk stil som var eid av en engelskmann. Det hadde i sin tid vært besøkt av særlig britiske kongelige, men kanskje den mest berømte gjesten var Lord Byron.

Fineste slottet

 Slott på hver haug

 

 

Vi kjørt videre til vi gjorde et opphold på det vestligste punktet i kontinental- Europa. Her tronet et kors på en høg sokkel, og lenger borte var et fyrhus.

Vestligste punktet

 Fyrhuset

Her var flott utsikt mot det blå Atlanterhavet som i dag lå rolig og nesten ingen bølger slo innover land. Og jammen traff vi på noen små blomster her også.

Fin utsikt

Blå og fine

 

Nå gikk turen videre langs kysten mot Cascais. En inntagende fiskerlandsby med fine strender. En  by med sjarmerende bebyggelse. Et sted en kan ha lyst til å stanse noen dager. Her kommer noen bilder fra Cascais.

Fine hus

I sentrum

Fra badestranda

En fin ferieby Cascais. Rett før vi skulle gå inn i bussen, fikk vi øye på noen nydelige engletrompeter,
hva de egentlig heter vet jeg ikke, men engletrompeter er fineste navnet og passer best, etter min mening. 

Gule og vakre

Vi kjørte fra Cascais og passerte da hotellet Ian Fleming fikk ideen til James Bond. Fleming var ofte i baren, drakk martini og snakket med de vakreste damene, og så kom altså iden om 007. Turen gikk nå tilbake til Lisboa. Vi satte oss på en utekafe i sentrum. Her hadde vi god utsikt til det som foregikk på en utendørsscene der tv var i ferd med en overføring av en konsert med sangere og høg musikk.  Mye folk som fulgte med.

Festivitas i sentrum

Vi bodde som nevnt i en av de gamle bydelene, Bairro Alto. Her er noen av de beste spisestedene i Lisboa. Denne kvelden gikk vi til et som het Patio do Baizzo. Som de andre hadde den spesiell innredning, og over baren var pyntet med plastikk- fat i sterke farger.

Morsomt

 

Jeg hadde lyst på en pastarett, men det hadde de ikke på menyen, men da de hørte jeg ville ha spagetti med kjøttsaus, laget de det til meg, og den var fantastisk god. Det må en si er service. Restauranten var kunstnerisk dekorert, en kunne nesten tro en satt ute. En fin avslutning på en interessant dag.

Middag

Mandag 7. oktober skulle vi reise tilbake til Norge. Men hadde et par timer til å rusle rundt i strøket. Vi spaserte i en liten park og slappet av i solskinnet og varmen. Men så måtte vi tilbake og hente bagasjen.

I parken

Tilbake etter bagasjen

Vi tok med bagasjen og gikk til vi så en taxistasjon, så satte vi oss og tok en limonade i sola. Så taxi til flyplassen, og turen til Gardermoen gikk fint. Denne gangen byttet vi fly i Frankfurt. Ei uke med opplevelser var over. Lisboa er en spennende by, og den kan anbefales til alle.

Rett før avreise fra Lisboa