mandag 7. juli 2014

Om St. Hanshaugen,juli 14, del 2

St. Hanshaugen er en bydel i indre Oslo, og ligger mellom Majorstua i vest og Grünerløkka i øst. Nå var vi komne til St. Hanshaugen park som var en del av bymarken som kong Christian IV ga til byens befolkning. I parken står en statue av P. Chr. Asbjørnsen (1812- 1885) som samlet inn eventyr og sagn fra midten av 1830- tallet, og samarbeidet med Jørgen Moe.

Her sitter eventyrkongen

I starten ble haugen brukt til å grave ned hestekadaver og dumpe søppel. Men da stedet ble park, ble det svært populært blant befolkningen. Etter Andre verdenskrig ble et radioprogram spilt inn her. Det het: Hovedstadssommer på St. Hanshaugen. En av programlederne var Rolf Kirkvaag. Blant kjente artister som opptrådte var blant andre Per Aabel, Leif Juster, og Wenche Foss. En fargerik statue av musikanter står her.

Musikanter

På begynnelsen av 1800- tallet ble St. Hansfeiringen flyttet fra bebyggelsen i Vika da en fryktet brann. Feiringen ble flyttet hit til haugen, derav navnet. På 1850- tallet ble her anlagt park. Fra 1890- tallet var den spesielt populær på grunn av blant annet utsikten og restauranten. Keiser Wilhelm II av Tyskland ble så begeistret for restauranten her at han fikk samme arkitekt til å tegne en lik restaurant i Potsdam utenfor Berlin. Vi to fra familien spiste lunsj på restauranten.

Fra restauranten på St. Hanshaugen

Parken ble etter hvert anlagt som en promenadepark i landskapsstil, også kalt for engelsk stil. Her ble beplantet, anlagt gangveier, svanedam, og statuer osv. Fra 1890 og framover hadde St. Hanshaugen sin storhetstid som en av de største attraksjonene for Oslofolk og folk som besøkte byen.

Fra svanedammen

Etter besøket i parken gikk vi videre og rett ved ligger Markus kirke som ble innviet i 1927. Den er bygget i nordisk nybarokk med fasade i tegl. Dette er en av de få kirker i Oslo som er bygd tett inn i et kvartal med bygårder på begge sider. Her ble siste gudstjeneste holdt i 2013. Nå skal bygget leies ut til andre formål.

Markus kirke
Innimellom bygårder

Vi kom til Waldemar Thranes gate 8, der ligger en kjent restaurant. Den regnes blant Oslos såkalte brune kafeer. Kafeen er kjent fra Jo Nesbøs bøker om Harry Hole.

Kjent sted

 Vi gikk inn på restauranten og drakk en kopp kaffe. Harry Hole er stamgjest her, det er også Jo Nesbø. Stedet er omtrent uforandret siden 1950- tallet, og er fortsatt populært.

Her likte Harry seg


I dette området ligger Synagogen i Oslo. Den ble innviet av en rabbiner i 1920. Over inngangen står et bibelsitat: Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag. Synagogen var mye i media i 2006, for da skjøt Bhatti mot synagogen.

Synagogen i Oslo

I dette strøket så vi to flotte bygårder fra 1903. De var i overdådig jugendstil, men jeg synes de var fine.

En fin bygård

Svært dekorativ

Vi studerte Ila skole som lå gul, stor og staselig her. Skolen stod ferdig i 1916, stilen er i nordisk nybarokk. Skolen var da den største som var bygget i Kristiania, og en av Nord- Europas største da den var ny. Barne- og ungdomsskolen hadde på det meste 1465 elever i 1917. Fra 1940- 1944 var skolen brukt som innkvartering for tyske soldater.

Ila skole

Så kom vi til en trapp jeg aldri hadde hørt om: Iletrappa. Det er et italienskinspirert trappeanlegg i betong og granitt. Den stod ferdig i 1926. Nederst i trappa står på hver side en ulv i bronse. De er utformet av Dyre Vaa. Trappa blir derfor også kalt Ulvetrappa.

I Ulvetrappa

Videre kom vi til Ila pensjonat som ble innviet i 1921. Det ble benyttet som hybelhus for: selververvede kvinner. Byggestilen er nordisk nybarokk. Det har vært bevertning i første etasje. Fra starten har stedet blitt kalt Tranen. Stedet har vært kjent for sin utradisjonelle stil, og for musikalske arrangementer. Av artister var svært ofte Arnie, Skiffle Joe Norse den mest kjente. Det var en lokal kjendis i over 30 år. Tranen eksisterer fortsatt.

Tranen

 Nå var vi kommet til Alexander Kiellands plass, oppkalt etter en av våre kjente forfattere (1849- 1906). En av våre fire store, kanskje mest kjent for romanen: Gift. Alexander Kiellands plass er som en grense eller overgang mellom St. Hanshaugen og Grünerløkka. Det ble en liten pause på denne kjente plassen. Byvandringen var over, men dagen var ennå ung, men det skal jeg fortelle om i morgen.

På Alexander Kiellands plass

   


 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar