Rundreise på Balkan, januar 2020

Jeg har tatt fram listen over land jeg har vært i, og vil starte med rundreisen til fire land på Balkan som jeg var på våren 2017. Annen hver dag framover vil jeg skrive om hvert av de fire landene. Først vil jeg starte med Albania som var første landet vi besøkte. Republikken Albania ligger ved Adriaterhavet og Det joniske hav. Albania er et lite land, Norge for eksempel er 11 ganger større.

Kart over Albania

26. april i 2017 reiste vi fra Gardermoen og via Wien til Albania. Vi landet i hovedstaden Tirana. Der tok vi inn på et hotell jeg syntes så festlig ut. Vi kom ut på ettermiddagen, så det ble kun samlet middag på en restaurant som het Berlin.

Et festlig hotell

Utenfor Dinasty hotell

Neste dag skulle vi se hovedstaden Tirana som er landets største by med ca. 600 000 innbyggere. Vi kjørte først opp til en høyde over byen, her er en praktfull utsikt over Tirana. Martyrenes gravplass lå her oppe, og her er statuen med Moder Albania. På statuen står: Evig leve alle Martyrer.

Flott utsikt over Tirana

Moder Albania

Vi kjørte ned fra høyden og til det som ble sagt var Balkans eldste hus, og skal være fra 1500- 1600- tallet. De siste hundre år brukt til forskjellige formål som militært kontor, kvinnefengsel, og sykehus. Nå er det eid av en albansk kunstner. Mange av hans malerier hang på veggene, hans svigerdatter var til stede og passet på.

Fra kunstnerhuset

 Vi spiste lunsj på en restaurant som lignet en liten borg. Her fikk vi servert forrett, hovedrett og dessert. Maten likte jeg meget godt.

Restauranten

Albania har litt over 3 millioner innbyggere. I 1991 opphørte Albanias 45 år som kommuniststat. I de fleste av disse årene var Albania regnet som et av verdens mest lukkede land. Despoten Hoxahs styrte, han bodde i et palass, og i det området av byen hadde vanlige folk ikke lov å ferdes. Nå kjørte vi ut av Tirana.

Vi kjører ut fra hovedstaden

Vi kjørte 17 km sørover i fint landskap med grønne åssider, så kjørte vi opp i høyden. Vel 70% av Albania ligger 300 meter over havet. Vi kjørte ned i lavlandet igjen, vi var på vei mot den kjente byen Berat. Men først kjørte vi til en høyde over byen, her lå en festning vi så, men her lå også en kirke vi besøkte, den het Santa Maria himmelferd. Kirken var ikke særlig stor, men hadde en særegen innredning.

Fin natur

Fra kirken

Her oppe var utsikt ned til byen, og til vide omkring i området. Vi satt ute på en liten kafé, her fikk vi servert et lite beger med raki. Her oppe gikk vi i langs hus og de trange gatene fra middelalderen.

Utsikt ned til byen

I gater fra middelalderen

Flott utsikt der oppe

Så kjørte vi ned til byen Berat, byen som blir kalt "Byen med de tusen vinduer". Byen lå ved foten av Tomorifjellene, ved bredden av elven Osum. De spesielle husene lå tett oppover åssiden. Berat skal være en av de eldste byene i Albania. Berat står på UNESCO sin verdensarvliste.

Fra Berat

Vi tok inn på et hotell som lå utenfor sentrum. Det var svært enkelt, men vi skulle kun sove der en natt. Vi spaserte et kort stykke fra hotellet til en restaurant. Vi spiste ute på en veranda i en fin, mild  kveld. Utsikten var blant annet til en moské, derfra hørte vi ropene som kalte muslimene til bønn.

Utsikt fra restauranten

  

Neste dag var fredag 28. april, og været var fortsatt fint. Vi spiste frokost, så sjekket vi ut fra hotell Gega. Da hele gruppen på 22 personer var på plass i busen, kjørte vi fra Berat kl. 08.00.Vi kjørte ut på landsbygda, og jeg så folk i arbeid på åker og eng. Guiden fortalte at 14 % av folket levde under den nasjonale fattighetsgrensen. Med andre ord en del fattigdom i Albania. 

På landsbygda

Kommunisttiden var hard for albanerne. Da ble mesteparten av det de dyrket tatt fra dem. Det tilhørte staten. Etter Andre verdenskrig etablerte Hoxha et stalinistisk diktatur. I 1967 proklamerte Hoxha at Albania var verdens første ateistiske stat, og grunnlovfestet at det var forbudt med religionsutøvelse. Samt ingen utreise lovlig. Den som prøvde seg på å reise, fikk dødsstraff. Denne fæle plageånden hadde makten i 41 år. Tenk for et liv albanerne levde under!

         Nå kjørte vi gjennom landskap der også private hadde sine hageflekker der de dyrket det de ønsket til privat bruk.

  

 Private hageflekker

Vi gjorde et stopp i byen Elbasan, ca. 32 km sørvest fra Tirana. Først besøkte vi en slags borg, men så hadde vi privat tid. Jeg gikk en liten tur i byen, men ikke langt fra der bussen stod. Tilbake ved borgmuren, så jeg en mann som holdt på å samle sammen blader fra en liten gressflekk. Flere menn kom etter hvert og hjalp til. Jeg lurte på hva de plukket og spurte mannen. Cocablader, svarte han. Jeg tenkte han skulle tygge bladene, eller kanskje bruke dem til te.

Fra Elbasan

Blad plukkes

Vi kjørte videre og passerte en liten by der jeg tok bilde av de fargeglade husene. Folk var grundig lei alt det grå fra kommunisttiden, nå ville de ha kvikke farger på husene sine. Vi kjørte i variert landskap i Albania. Det som var sørgelig å se, var alt søppelet som lå langs veiene. Jeg tok bilde, men vil ikke legge det ut her. Kanskje det nå er blitt bedre?

Folk ville ha farger

Variert landskap

Vi kjørte fra lavlandet og opp i høyden. Der kjørte vi på svingete veier, og der hadde vi også utsikt til Ohridsjøen. Men nå nærmet vi oss grensen til neste land vi skulle besøke.

Utsikt til Ohridsjøen.

Besøket i Albania syntes jeg var både lærerikt og spennende. Nå fører jeg Albania opp som land nr. 46 jeg har vært i.

Albanias flagg