Vi må aldri glemme Holocaust, januar 2020

I dag blir markert 75- årsdagen for befrielsen av fangeleiren Auschwitz, den russiske Røde Hær kom til den forferdelige leiren og berget de som ennå var i live. Nazistenes grusomme utryddelse av jødene. Vi må aldri glemme. I dag leste jeg i Aftenposten kommentaren av Harald Stanghelle. Han skriver om jødehatet som vokser, de som skjedde i konsentrasjonsleiren Auschwitz må aldri glemmes.

Må ikke glemme

Siste stoppested for de fleste fangene

DS Donau lå ved kai i Oslo og tok om bord 532 norske jøder. Bilde under viser tett før de går til stedet der fangene blir fraktet videre til Auschwitz. 8 av dem overlevde.

DS Donau ved kai i Oslo

 Da jeg jobbet i ungdomsskolen, hadde jeg alltid på litteraturplanen boken: Det angår også deg. Den var skrevet av Arnold Jacoby som skriver det Herman Sachnowitz forteller. Han satt først fanget i Norge, så videre til Auschwitz. I denne fangeleiren mistet han sin far, 4 brødre og 3 søstre. Herman overlevde. Hans familie gikk inn denne porten, de kom ikke ut igjen.

Dødsporten for de fleste
som gikk inn

 Jeg har besøkt Holocaust museet i Oslo, og jeg var på besøk i Auschwitz da jeg var en tur i Krakow. Det var en forferdelig opplevelse. Vi så fangedrakter til mange av de fortvilte menneskene som var fanget her, de opplevde grusomme ting. Mange av fangene gikk på de elektriske gjerdene for å få slutt på lidelsene. Jeg fatter ikke at noen kan benekte at dette ikke har skjedd. De er helt historieløse, derfor er det viktig og opplyse om dette til de unge.

Fra brakker, rundt var
elektriske gjerder

Fangedrakter

I 1942 startet de første massedrapene, særlig på jøder, både voksne og barn. På besøket i leiren så vi både gasskamre og ovner, og andre avrettingssteder. Nazistene tok livet av over 6 millioner jøder.

Avrettingssted

Jeg har også besøkt Holocaustmuseet i Jerusalem, Yad Yashem. Det var en rystende opplevelse. Her så vi bilder, film, og ting som var samlet. Til slutt kom vi til en stor minnehall over de som var blitt drept Mange bilder, nederst var magasin med alle navn på de døde. Vi var også inn i et hus som var minnested tilegnet barna, mer enn 1,5 millioner barn ble utryddet. Til slutt så vi stedet der en evig ild  mintes alle de døde. I rommet var inngravert navnet på de grusomme leirene.

Minnerommet

Ilden til minne om

alle de døde

Vi som er voksne har et ansvar for å minne om alle jødene som ble drept i de fæle leirene. Nazistene fikk drept mange andre også, for eksempel sinnsyke, mongoloide, krøplinger, og de som var imot nazismen, bare for å nevne noen. Alle skulle være lyse, pene og uten lyter, det var mennesketypen til nazistene. Dette må aldri glemmes. Ingen har rett til å utrydde noen, og ikke et helt folkeslag. Særlig ungdomsskolene har et stort ansvar her. De har vist ansvar før, særlig med de "hvite bussene".

Vi må aldri glemme

denne forbrytelsen