Det var lørdag 14. april, og denne dagen våknet vi opp i Klaipeda i Litauen. Etter frokost skulle vi på utflukt. Vi skulle besøke Det Kuriske Neset. Før var dette et hemmelig russisk militær-område. Vi tok plass i bussen, og kjørte det korte stykket dit vi skulle ta ferge over sundet. Turen med fergen tok ca. 6 minutter. Så kjørte bussen på land. Først kjørte vi til en skog kalt, Eventyr-skogen. Den het det fordi i skogen var flere steder skåret ut figurer av tre som fortalte om litauiske segner og myter knyttet til figurene.
Her et eksempel
Lokal-guiden fortalte
Etter å ha ruslet i skogen de kalte Hekse-skogen, kjørte vi vider vi skulle få se hegrer, sa lokal-guiden. Bussen stoppet, og vi gikk et stykke oppover, til slutt noen tre-tropper opp til en plattform. Jeg ble for-skrekket da jeg så utsikten. Her var skogen helt ødelagt. Der var ca. 2-3 mål med ødelagt skog, for her var om lag 8000 skarver som holdt til. De satt tett i tett i trea, eller sirklet rundt på himmelen. Jeg ble helt forskrekket over å se dette, og var glad da vi gikk til bussen. Det er ikke så klart å se ødeleggelsene på bildet.
Skarve-skogen
Nå skulle vi se sommerhuset til den kjente tyske forfatteren Thomas Mann. ( 1855-1955). Han fikk Nobels litteraturpris i 1929. Men ble fratatt sitt tyske statsborgerskap av Hitler i 1935, og bøkene hans ble brent. Forfatteren ble amerikansk statsborger i 1944. Thomas Mann bodde her på Det Kuriske Neset i 1930-årene. I dette huset skrev han tredje bok av bøkene: Josef og hans brødre. Vi var inn i huset, og jeg satt en stund på verandaen og filosoferte før vi dro derfra.
Foran huset til forfatteren
Nå kjørte vi ned til Nida sentrum. Vi så de typiske "vindhanene" som folk pyntet sine hus med. Jeg syntes Nida var en idyllisk plass. Så gikk vi ut av bussen og spaserte til restauranten vi skulle spise lunsj. Vi gikk langs sjøen, på høyre side lå spisestedet.
Vind-hanene
Idyllisk i Nida, på vei til restauranten
Vi satt ute på uteserveringen og spiste en god lunsj. Inne var avstengt for der hadde byen en kjent gjest som skulle spise. Ute i hagen gikk vakter med sambandsutstyr i ørene og så seg granskende rundt. Etter lunsj hadde vi privat tid i Nida, og spaserte i sentrum. Nå så vi det var samlet en del folk, for en festival skulle åpnes. Jeg stilte meg så langt framme det var råd, og knipset da jeg så hvem som skulle åpne. Det var han som la ned krans ved minnestøtten dagen før. Det var den tyske utenriksministeren. En stram kar med lyst hår. Dette er noen år siden, det er sikker kommet flere etter denne karen.
Den tyske utenriksministeren
til venstre
Nå ble vi kjørt opp til en høyde for å se på utsikten. Ingen høyde å bli svimmel av, høyeste punktet var 54 meter. Nå så vi de berømte sanddynene som er bevegelige, så på 1900-tallet plantet de ny skog for å stoppe sanden. Det Kuriske neset, Neringa, er 97 km langt og 4 km brett. En landtunge med sand og furuskog. Området deles av Litauen og den russiske enklaven Kaliningrad. Da vi kjørte så vi en god del nedbrent skog.
Fra Det Kuriske neset
Nedbrent område
Før vi kjørte til fergen, stoppet vi ved en sandstrand og så hvordan det tok seg ut der. På Det Kuriske Neset er det mest sol og det tørreste stedet i Litauen. Så fulgte vi fergen det korte stykket tilbake.
Fra stranda ved Østersjøen
Klaipeda er Litauens tredje største by, og er landets kulturelle og økonomiske senter. Her bodde en stor tysk befolkning. i 1939 stod Hitler på denne altanen og sa at dette var tysk område. Befolkningen rømte til Tyskland da Den røde armé inntok byen i 1944.
Her på altanen stod den fæle despoten
Om kvelden spaserte vi en privat tur i byen. Vi hørte også på flere av jazzartistene. Vi spaserte en tur på en bru som gikk over elven.
På brua
Søndag kjørte vi fra Klaipeda. Vi så en god del dyrket mark, og ku-flokker, det var mest flatt, men kupert iblant. Litauen er den største av De tre baltiske stater, og har 3,5 millioner innbyggere.
Også dyrket mark
Nå kjørte vi til et utsiktspunkt for å se Litauens fjerde største by, Kaunas med da 40 000 innbyggere. Mye av folket her ble sendt til Sibir av russerne. Under Andre verdenskrig reddet en japaner mange jøder. Han skrev ut visum. Så mange reddet seg unna. men han måtte slutte i den japanske ambassaden. I ettertid er det sagt han reddet hele 8000 jøder.
Utsikt over byen
Nå kjørte vi videre mot Trakai, og nå kjørte vi litt oppover til en høyde. Vi så koller og en del klynger med tre, og vi så små gårder med en eller to kuer. Der var fint å se utover.
Bilde fra Trakai
Vi spiste en god lunsj på en restaurant i Trakai. Vi hadde god utsikt derfra mot Galvesjøen og halvøya med middelalder-slottet. Det er et av landets nasjonal-ikoner.
Middelalder-slottet
I Trakai bor en liten tyrkisktalende minoritetsgruppe kalt for karaimer. Forfedrene deres kom hit som leiesoldater for 600 år side. De skulle tjene for storfyrsten Vytautas. Noen etterkommere finnes enda.
Vi spaserte i det gamle området
Nå gikk turen videre, og vi kjørte i retning Vilnius. På vei mot hovedstaden passerte vi store korn-marker og en del frukttre. Framme i Vilnius sjekket vi inn på hotellet vi skulle bo. Vi gikk en tur i gåga-ten før vi tok kveld.
Fra Vilnius
Mandag morgen 16. juli skulle vi etter frokost rett ut på by-vandring med lokal-guide. Vi så mange fine bygninger. Som presidentpalasset, universitetet og flere staselige kirker. I hovedstaden bodde da rundt 155 000 personer.
Presidentpalasset
Katedralen
Litauens hovedstad er unik i de baltiske landene fordi den ikke ligger ved kysten. Den blir kalt "Den hvite barokkens by". I 1944 tok Sovjet byen. Etter krigen deporterte de folk og sendte dem til Sibir, og russere flyttet inn i byen. Litauen er den sydligste og største av statene. I landet bodde da 3,7 millioner, av disse er 84 prosent litauere.
Fra Vilnius
Få byer kan vise til en større og mer bevart gamleby som Vilnius. De smale og trange middel alder- gatene og bygningene forteller en lang og spennende historie som startet for over 1000 år siden.
I gamlebyen i Vilnius
Da byvandringen var over og det led mot kveld, ble det pause på hotellet før middag som vi spiste samlet på en lokal restaurant. Etter en koselig kveld i Vilnius, slappet vi av i salongen på hotellet.
Full avslapning
Fortsettelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar