På Lanzarote, del 4, november 2016

Tirsdag morgen var jeg tidlig oppe og fikk se den berømte månen igjen, den som kvelden før lyste så enormt stor og gul på himmelen. Grunnen var at 14. november var månen svært nær vår planet, sist den var så nær var i 1948. Jeg stod lenge og beundret den, slik jeg gjorde kvelden før.

Månen

Jeg skulle på utflukt denne dagen også, den het: Lanzarotes juveler. Først en god frokost i det fine frokostrommet, så gikk jeg til busstoppet. På veien måtte jeg stoppe og se på blomstene rett ved hotellet. 

Et hjørne av frokostrommet

Fine blomster

Jeg var den siste som ble plukket opp, og kun ett sete var ledig i bussen. Først da vi gikk av bussen så jeg at Astrid, mitt nye bekjentskap, også var med på utflukten. Vi passerte flyplassen, vår mannlige, svenske guide fortalte at det i starten var en gammel, militær flyplass. Det første sivile flyet landet her  i 1946. Nå kurset vi mot første besøk som var i en grotte som heter: Cueva de los Verdes. Ved grotten så jeg en liten "vulkan" murt opp av lavastein, jeg så slike flere steder. Vi måtte vente til det var klart til at vårt selskap kunne gå inn.

Ved grotten

Grotteinngangen

Vi var nå på nordsiden av Lanzarote ved foten av vulkanen Monte Corona. Her er lange undersjøiske lavagrotter. Tidligere var disse tunnelene der urbefolkningen gjemte seg da pirater herjet her. Her går en 2 km, og er en av de lengste i hele verden.

Fra grotten

Litt nifst

Noen steder var det så lavt at vi måtte gå bøyde. I 1964 ble denne tunnelen lagt til rette så turister kunne gå her. En av de viktige personene for å få dette til var kunstneren en stadig hører om på Lanzarote, César Manrique. I grottene er også litt lys, men det ble brukt lommelykt så vi kunne se hvor vi gikk. Til slutt kom vi til en innsjø som ikke var så dyp som vi trodde.

Detalj i en grottevegg

Fra tunnelen

Etter denne vandringen forflyttet vi oss et lite stykke for å besøke Jameos del Aqua. Her kom vi til to store "rom", i det ene var en som en stor hule med små, hvite albinokrabber som er blinde. Jeg visste der fanst krabber, men ble svært forundret over hvor små de er.

Utenfor

Ved grotten

Fra grotten

Albinokrabbene

Så ut igjen og nå gikk vi til et fint anlegg ganske nær. Det så ut som et flott badebasseng. Knallblått vann og fine blomster i nærheten. Til slutt her var vi innom et lite museum som også viste bilder fra vulkanutbrudd.

Flott å se

Dekorative omgivelser

Vulkaner i utbrudd

Nå kjørte vi videre til den lille byen som blir kalt: De tusen palmers by, Haria. Et svært vakkert område, og palmer så en overalt. Nå hadde Astrid og jeg fått en turkamerat til, en yngre dame, så nå ruslet vi tre sammen. I denne lille landsbyen spiste vi lunsj.

Lunsjstedet

Mine to turkamerater

Etter lunsj spaserte vi en tur i den lille skjønnheten av en by. Det var palmer som pyntet opp i hele omegnen.

Sjarmerende by

Turkameratene

Turen gikk videre til et utkikkspunkt, knapt 400 m over havet, men en storslått utsikt. Til bratte berg sider og en ev de små øyene som ligger nær Lanzarote.

Bratte bergsider

Øya som lå nær

Yngste utflukts- kameraten

Tilbake fra denne turen kjørte vi også gjennom vakkert landskap med masse palmer og grøderike åser. Vedsiden av turisme er jordbruk viktig på Lanzarote.

Vakkert landskap

 

Det hadde vært en spennende utflukt. Jeg hadde bursdag denne dagen, men fortalte ingen om det. Da jeg kom til rommet, fikk jeg litt av en overrasking. En champagneflaske stod i en kjøler, det var en hilsen fra hotellet. Det var en fin presang. Jeg var alene på bursdagen, men hadde likevel en flott dag med mange opplevelser. 

Overraskelsen

Fortsettelse i morgen.