På Lanzarote,november 2016, del 1

Jeg kom igjen i går fra en ukes opphold på Lanzarote. En uke med sol og fint vær. Lanzarote er den østligste av Kanariøyene og ligger utenfor kysten av Afrika, men øya hører til Spania. Jeg hadde vært på flere av Kanariøyene før, men dette var første gang på Lanzarote. Flyturen gikk fint, men da vi landet, måtte vi vente en god stund før de kom med en flytrapp. Kapteinen sa over høgtaleren at dette skulle han ta med i rapporten. Men, sa han, de hadde på flyplassen klaget over at flytrapper forsvant, personlig forstår jeg ikke hvordan man kan knabbe flytrapper. Men endelig var vi på Lanzarotes jord.

Lanzarote

Jeg bodde i Puerto del Carmen som er øyas største og eldste ferieby, men jeg bodde et stykke utenfor sentrum. Flyturen til Lanzarote startet tidlig fredag morgen 11. november og tok 4 timer og ca. 40 min. Jeg ble møtt av en guide fra TUI som selskapet heter nå. Det stod også på flyet jeg fulgte. Hun skaffet meg taxi som var bestilt på forhånd, og jeg ble kjørt til hotellet.

Los Jameos Playa

Jeg sjekket inn, men rommet var ikke helt klart, de tok imot bagasjen og ba meg gå til hotellhagen der jeg ville bli servert en forfriskning. Jeg gjorde som de sa, og valgte en Canaria. Så satt jeg der under palmene og ventet en liten stund, før jeg ruslet til den lille dammen med ganske store fisker.

Canaria

Ganske store fisker

Så fikk jeg rommet som etter eget ønske lå i tredje etasje med havutsikt. Jeg ble meget fornøyd med rommet som var stort og luftig. Balkongen var jeg også fornøyd med og ikke minst utsikten. Alt virket innbydende.

Utsikten mot høgre
 

Utsikt mot strand og hav

Det ble en tidlig kveld, så jeg våknet frisk og opplagt lørdag morgen på den kanariske øya. Frokost salen som var i første etasje, var stor og elegant, utvalget i mat var mye og godt. En kunne også sitte ute, men jeg foretrakk å sitte inne. Etterpå ruslet jeg litt rundt i hagen og så på dammen med fisker, samt en liten kvinnestatue som satt der med et lite barn i fanget. Den minnet meg litt om Den lille havfrue i København.

Fra matsalen kunne en ta heis, eller gå trappene som er et kunstverk i seg selv i fint utskåret treverk. I starten gikk jeg trappene for å se på stasen.

Fra trappene

Jeg tok taxi inn til sentrum av området, men kjente ingen adresse så jeg ba om å bli kjørt til sjømanns kirken, for den visste jeg lå der. Så kunne de der gi meg opplysninger videre. Jeg ble att godt imot, jeg pratet lenge med en av de hyggelige damene som var der mens jeg drakk en cola.

Sjømannskirken

Viktig med drikke i varmen

Jeg lovet å komme innom neste dag som var søndag, men nå var det lørdag og jeg ville spasere på strandpromenaden i Purto del Carmen. Den hyggelige damen jeg pratet med pekte ut retningen for å komme dit.

På strandpromenaden

Fint område

Rett nedenfor promenaden så jeg en gatekunstner hadde laget en statue i sand av tre figurer. Etterpå fikk jeg en ung dame til å ta bilde av meg for å vise at jeg har vært i Puerto del Carmen.

Strandkunst

I Puerto del Carmen

Jeg kom forbi et sted de hadde hengt opp hengelås, den skikken ser ut for å være populær over det meste av verden. Det er sikkert ungdommen som synes det er stas, men artig å se.

Hengelås

Enda mer

Jeg tok taxi tilbake til hotellet, nå var det ekstra fint å sitte på balkongen min og nyte tiden rundt solnedgangen. Ellers hadde jeg med en bok å lese. Den er skrevet av en tysk soldat under Første verdenskrig 1914- 1918. Da de lå i de fæle skyttergravene. Boken heter på norsk: I en storm av stål. Men jeg tok en tur ned i lobbyen for å se på folkelivet før jeg tok kvelden.

Solen på vei ned

Fra lobbyen

Fortsettelse i morgen.