Tur med hurtigruten, del 8, september 2021

 Det var blitt lørdag 18. september, og jeg gikk opp i 7. etasje for å ha god utsikt.. Vi skulle ha et lite stopp i Havøysund, og på vei dit møtte vi en liten båt som for tøffende. Så nærmet vi oss Havøysund. Nå så jeg at også her var bru som bandt distriktet sammen. 

Møtte liten båt

Vi nærmer oss Havøysund

Bru også her

Vi fortsatte fra Havøysund og kurset videre mot Hammerfest. Vi passerte en båt ved en fyrlykt, og jeg tenkte de skulle sjekke om fyret var i god stand. Da vi nærmet oss, passerte vi Melkøya. Der er anlegg for mottak av naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet.

Båten ved fyret

   Passerer Melkøya

Så kom vi til Kvaløya i Finnmark, der ligger Hammerfest på vestsiden av øya. Hammerfest skal være verdens nordligste by, og her er spor etter mennesker helt tilbake til 1200- tallet. Nå har byen rundt 2500 innbyggere. Jeg besøkte byen på bussturen i Finnmark i fjor, men ville bli med guiden på land. I første strøket vi gikk, hadde jeg vært før. 

I Hammerfest, utsikt

fra båten

Kjente igjen denne gaten

            

Så kom vi til et strøk jeg ikke tror vi var i fjor. Vi stod ved bysten av Ole Olsen (1850- 1927). Faren var organist, og gutten var svært musikalsk. Ole var vikar for faren i kirken, og spilte orgel der fra han var 6- 7 år gammel. På den tiden var ikke aviser, så en politibetjent gikk rundt og leste opp når det kom nye  kunngjøringer. Lille Ole fikk jobben som trommeslager, da folk hørte trommingen, visste de at de måtte komme ut og høre de nye kunngjøringene. Ved siden av bysten stod et blått lite bygg med datoen da byen ble grunnlagt i 1889. Pluss bilde av en isbjørn, den er i Hammerfest sitt byvåpen.

Bysten av musikkgeniet, og

det lille blå bygget 

Videre kom vi til den nordligste katolske kirke, her har vært katolsk kirke siden 1800- tallet. Den ble brent ned under Andre verdenskrig da de vanvittige nazisoldatene trakk seg ut av Finnmark og brukte Den brente jords taktikk, og raserte det meste av Finnmark. Men kirken ble senere bygd opp igjen.

Den katolske kirken

På vei tilbake så vi blant annet det nye Rådhuset. I havneområdet så jeg nærmere på statuen av Adolf Lindstrøm (1866- 1939), polarforsker og kokk. Han er den nordmannen som har den lengste fartstid i polare områder, samt om bord på polarskipet Fram.

Det nye Rådhuset

Statuen av Lindstrøm

Her i havneområdet hadde vi også god utsikt til Turistua oppe på åsen. Det har navn etter jenta fra Hammerfest, Turi, som dro til USA som au pair. Men så jobbet hun senere for en gründer, de drev forretninger sammen. Det gikk så det suste, de giftet seg og ble etter hvert milliardærer. Turi er den rikeste kvinnen i Norge, og har også vært med å finansiere flyplassen i Hammerfest, og i Turistua. Paret har bostadadresser i USA , Paris og Hammerfest.   

Turistua til høgre

Før jeg gikk om bord, så jeg et kunstverk som lignet en skute, og litt ovenfor en god reklame for Hammerfest. Polarlys gikk fra Hammerfest da klokken nærmet seg 13.00.

I Hammerfest

Kunstverket

Reklame?

Nå var sjøen blitt litt røffere. Naturen var like storslagen. På en del av fjellene så jeg nå en stripe med snø. Vi var på vei til Øksfjord der vi kun skulle ha et kort stopp. Jeg var oppe i 7. etasje og så på utsikten.

Sjøen røffere

Fjell med snøstripe

Vi nærmer oss Øksfjord

I Øksfjord kun et kort opphold, så gikk hurtigruta videre i det fine landskapet. Nå var det snart middag. Desserten jeg valgte denne dagen var kakestykke med bær og vaniljesaus,  jeg tok bilde. Nå stimet båten videre tilbake sørover.

Kort stopp

Ruten er videre sørover

Fra middagen

Fortsettelse.