Søndagstur til Oslo, mars- 14

Besøket startet med at jeg møtte yngstemann foran Nasjonalteateret, og vi tok bana mot Slemdal. Den var pakkende full av folk med flagg både i hender, og på kinn. De skulle til Holmenkollen og se ski-skyting. Vi gikk av på Slemdal, og på vei til målet, passerte vi Kristiania Telefonanlegg fra 1922. Den originale sentralen hadde 6000 telefon- nummer. Utstyret ble senere modernisert, og huset bygd ut på baksiden. Som telefondame en stund i mine ungdomsår måtte jeg stoppe opp og se på huset.

Hallo

Målet for besøket var Emanuel Vigeland ( 1875- 1948) sitt museum. Han bygget museet i 1926, først med tanke på å huse sine arbeider.

Huset

Emanuel som var bror av den mer kjente Gustav Vigeland, ombestemte seg, og ville gjøre det til et mausoleum over seg selv når han døde. På øverste møne av huset er en figur som sikkert hadde sin misjon. Emanuel Vigeland er mest kjent for utsmykning av kirker.

På toppen av Museet

Emanuel lot alle vindu bli murt igjen. Vi gikk inn, kjøpte billetter, og måtte ha vernesokker utenpå fottøyet. Så fikk vi ordre om ingen fotografering, samt være litt stille.

Inngangsdøra til mausoleet

 Inne var ganske mørkt bare noen svake lamper noen steder. Etter noen minutter vennet øynene seg til mørket, og vi begynte å ane det som var malt på veggene. Taket og veggene var dekket av malerier. Temaet er menneskets livssyklus fra unnfangelse til død. Et utrolig arbeid, og minnet meg om besøk i gravkammer til faraoer i Egypt. Akustikken var utrolig, et lite host gav gjenklang i 20 sekund. Rom-met er iblant brukt til konserter. Jeg har ikke visst om dette museet før i det siste. Interessant å se.

På vei ut fra huset

 Vi spaserte tilbake mot banen, men stoppet opp for å se mot Holmenkollbakken. Slemdal er et bolig- strøk i vestre Aker i Oslo. Arne Næss ble født på Slemdal. Til og med spillet Monopol har Slemdal på kartet. I starten av Holmenkollbanens historie var Slemdal endestasjon. I begynnelsen var Slemdal husmannsplass under den kjempestore Ris gård.

Utsikt til Holmenkollen

Nær stasjonen kom vi forbi Slemdal skole, og vi stoppet for å se på statuen av et villsvin. Histo-rien bak er at en kunstner ved navn Johan Fahlstrøm sendte sin sønn Arne til Amerika i 1912 for å studere det nymotens kinematografi. Arne kom aldri til Amerika, han gikk ned med Titanic. Fami-lien gav da penger til en dyreskulptur som skulle stå foran skolen hvor sønnen Arne gikk. Statuen er en utgave av Villsvinet fra Firenze.

Villsvinet

Tilbake i sentrum gikk vi til Grand hotell, der vi skulle møte flere til Jazzlunsj kl. 13.00. Etter å ha fått bordet, tok jeg et overblikk over hva de hadde på buffeene, og det var litt av vært.

Litt av maten

Da jeg så alle dessertene og kakene, ble jeg så ivrig at bildet jeg tok ble litt uklart. Det var bare å begynne å forsyne seg.

Desserter

  Lunsjen varte fra kl. 13.00 til 16.00, så en kunne ta det med ro og nyte maten mens vi lyttet til jazzmusikken.

God mat

Da lunsjen var over og vi kom ut, studerte vi alle flaggene ved Stortinget. Det var Nordens dag som feires hvert år 23. mars, for på denne datoen i 1962 ble Helsingforsavtalen om det nordiske samar-beidet inngått. Foreningen Norden feirer denne dagen hvert år. Til og med flagget fra Færøyene var heist. Det ble mange kjekk timer i Oslo denne dagen.

Nordens dag