Statuer rundt om i verden, mars- 14

I Brussel passerte jeg flere ganger statuen av Manneken Pis. Historien bak er at en gutt forsvant i Brussel. Faren fant ham til slutt, og da stod han i den posituren som statuen viser, og faren ville i sin glede skjenke byen en statue over hendelsen. Jeg har tenkt på flere statuer jeg har sett rundt om i verden, mange har en spesiell historie. Under ser vi at nå skal gutten få på ny drakt.

Manneken Pis

På tur i Australia stoppet vi for kaffepause på et sted som het Gundagai. På torget foran kafeen stod statuen av en hund på et matskrin. Historien er at eieren til hunden ikke kom tilbake fra bushen, men hunden satt trofast og passet nisten og ventet. Statuen er gitt av innbyggerne i Gundagai, det er en hyllest til de første pionerene i Australia.

Hunden på matboksen

 I Bulgaria var vi i byen Plovdiv. Her er en statue av by-originalen. Denne karen satt og fulgte med i det som skjedde hver eneste dag. Han visste det meste om hva som foregikk blant de som bodde i byen.

Se og Hør?

I Australia var vi også innom den lille byen Glenrowan. Her stod en statue av Ned Kelly. En ekte fanteradd som gjorde mye galt. Han hadde en spesiell rustning når han var ute på rov. Han prøvde seg på et ran her i byen, men ble fakket. Da han senere ble hengt, var hans siste ord: Sånn er livet.

Ned Kelly

  På rundtur i Irland spiste vi lunsj i en liten by som het Dingle. På torget stod statue av en delfin. I 1980 kom delfinen svømmende inn på havna. Den var så sosial at når båter kom og gikk svømte den ved siden av. Her holdt den til lenge, men plutselig en dag var han borte. Nå har de en statue av den som minne.

Søt delfin

  I Australia kjørte vi fra Sydney og gjorde et stopp i Berrima. I disse traktene passerte vi en diger statue av en Merinosau. Det viste hva de drev med i disse områdene.

Merinosauen

 I Port Elisabeth i Sør- Afrika gjorde vi blant annet et stopp for å studere statuen på bildet under. Den var til minne om hestene som døde i Andre boerkrigen (1899- 1902). 300 000 hester tjenestegjorde og døde i denne krigen.

Til minne om hestene

Jeg vil avslutte med en statue jeg tok en titt på da jeg var i Irland. På stoppet i Waterville møtte jeg på Chaplin. Han kom hit på ferie i 1959, og i ti år etter det tok han familien med hit på ferie. Slikt blir det statue av. Jeg kunne ha fortalt mer om dette temaet i dette blogginnlegget, men det for bli en annen gang.      

Hilser på Chaplin