Om Litauen, september 2016

Litauen er en republikk i Nordøst Europa. På 1300- tallet var Litauen en stormakt i Europa. Mesteparten av det gamle litauiske landområdet kom under Russland på slutten av 1700- tallet. Etter Andre verdenskrig ble Litauen en sovjetrepublikk. I 1991 ble Litauen selvstendig, og i 2004 ble landet medlem i NATO og i EU.

Det litauiske flagg

Presidenten i Litauen heter Dalia Grybauskaité. Presidentene sitter i 5- årsperioder. Hun ble valgt i 2009,og gjenvalgt i 2014. Hun er utdannet i økonomi, og har doktorgrad i faget. Hun er også diplomat og politiker, nå altså president i Litauen.

Presidenten i Litauen

Vi var på reise i Baltikum i 2007, vi hadde vært i Latvia, og kom til Litauen fredag 13. juli. Litauen er den største og sydligste av de tre baltiske statene. Vi kom til Klaipeda som er Litauens eneste større havn. Her skulle vi overnatte i to netter. Det var jazzfestival denne helgen, og vårt hotellet lå svært sentralt, den store scenen lå rett ved hotellet, så vi hadde full underholdning.

Scenen

Neste morgen var det utflukt til Det kuriske neset. Dit var det kun 5-10 minutter med ferge tvers over sundet. Da vi vi kom fram, besøkte vi først Hekseskogen. Mens vi spaserte gjennom skogen fortalte lokalguiden om litauiske segner og myter knyttet til figurene vi så.

Fra Hekseskogen

Etterpå kjørte vi til et fint sted ved sjøen, men vi gikk flere trapper laget av tre, oppover mot en høyde. På toppen var litt av et syn. På et 2-3 mål stort område var tilhold for 8000 skarver. De satt tett i tett i trærne, noen sirklet rundt på himmelen. Mye av skogen var ødelagt av skarvemøkk.

Et underlig syn

Etterpå kjørte vi til byen Nida, der vi først spaserte oppover mot en høyde. Der så vi sommerhuset til forfatteren Thomas Mann (1878- 1955). Han fikk Nobels litteraturpris i 1929. Hitler tok fra ham stats borgerskapet, og bøkene hans ble brent. Thomas Mann dro til USA og ble amerikansk statsborger i 1944. Nå var huset hans i Nida museum.

Sommerhuset til Thomas Mann

 Nida er et populært feriested. Hus i blomstrende hager, og på mange av hustakene var "værhaner" som de laget og en kunne kjøpe her. Vi spiste lunsj i byen.

Værhaner

Etter lunsj spaserte vi privat i Nida, og da så vi at noe foregikk på Rådhusplassen. Vi gikk nærmere, og så da den tyske utenriksministeren åpnet offisielt en festival. Utenriksministeren måtte sikkert reise om lag samme ruten som vi.

Fra Rådhusplassen i Nida

Nå gikk vi samlet opp til det høyeste punktet i Nida. Hold dere fast: det var 54 meter. Vi som kom fra Norge ble ikke særlig svimle av den høyden. Men her var utsikt til de berømte sanddynene.

Sanddyner

Før vi kjørte tilbake til fergen, stoppet vi ved en strand for å se på badelivet ved Østersjøen. Det kuriske neset er det tørreste og mest solrike stedet i Litauen.

Fra badestranden

Så tilbake til Klaipeda som er Litauens tredje største by, og er landets kulturelle og økonomiske hovedstad. Her bodde før en stor tysktalende befolkning, og i 1939 stod Hitler på altanen vi ser på bildet under og ropte ut at dette var tysk område. Vi ruslet en tur om kvelden og så på byen.

Her ser vi altanen

I Klaipeda

Søndag 15. juli kjørte vi videre fra Klaipeda. Vi gjorde et stopp på et utkikkssted ved Litauens fjerde største by Kaunas som hadde om lag 40 000 innbyggere. Her fikk vi høre noen interessante historier fra Andre verdenskrig.

Utsikt mot Kaunas

Lunsj spiste vi på en restaurant med utsikt til Galvesjøen. Fra terrassen hadde vi også utsikt til slottet vi skulle besøke. Slottet hadde samme navn som byen, Trakai.

Utsikt til slottet

Så kom vi til hovedstaden Vilnius. Den er unik i Baltikum siden den ikke ligger ved kysten. Mandag ble det byvandring i byen som blir kalt: Den hvite barokkens by. Andre kaller byen for: Barokkens juvel. Her var mange praktbygg.

Katedralen i Vilnius

Fra slottet

 

Flott by Vilnius

Få europeiske byer kan vise til en større og bedre bevart "gamleby" enn Vilnius, med smale , trange middelaldergater. Her er mye historie som starter så tidlig som 1000 år tilbake i tid.

Fra gamlebyen

Tirsdagen kjørte vi ut fra Vilnius, men før vi dro videre fra Litauen, gjorde vi et stopp for å se Korshaugen. Maken hadde jeg aldri sett før. Kors i alle størrelser, det sies her er rundt 400 000 kors. Det er godt mulig. Der var laget veier mellom alle korsene, og det tok sin tid å spasere der for å se noen av dem. Tradisjonen med å plassere kors her skal være fra 1300- tallet. Utrolig å se.

Fra Korshaugen