Tur til Peru, del 10, desember 2017

Vi var kommet til tirsdag 21. november. Jeg var nå rett utenfor Puno som er største byen ved Ttica-casjøen. Byen har over 100 000 innbyggere. Vi var altså ved bredden av den berømte innsjøen. Titi- cacasjøen ligger på grensen mellom Peru og Bolivia, og er den innsjøen som ligger høyest i verden, 3812 m o. h. Det er en svær sjø  190 km lang og 8 km bred. Etter frokost skulle vi på tur på denne berømte sjøen. Først kjørte bussen oss til havnen i Puno. Der så jeg en av de gamle båtene som sies å være båret på ryggen helt opp hit i Andesfjellene, og satt sammen her.

Gammel båt

Vi tok plass i båten vi skulle følge utover, solen skinte, og jeg var spent på denne turen. Vår guide Dag var med, samt lokalguide. Føreren av båten var en fargerik person.

Solen skinte

Båtføreren

På Titicacasjøen er 42 øyer, flere er bebodde. Sivøyene her ute, Uros, er en stor turistattraksjon. Da vi nærmet oss, pekte lokalguiden ut noen enkle hus han sa var barnehage og sykestue. Siv- øyene ble i sin tid anlagt i inkatiden av indianere som ville unngå fienden.

Sykestue og barnehage

Vi nærmer oss

På bredden av siv- øya vi skulle besøke stod flere av beboerne og sang for oss og ønsket oss velkommen da båten la til. Det var en underlig følelse å stige på land og jeg kjente grunnen bevege seg der jeg gikk.

Vi ønskes velkommen

Først ble vi forklart hvordan en siv- øy blir bygd. De bruker totora- siv som vokser langs bredden. Det ble bygd nytt da sivene råtner, sivet vokser inni hverandre. Husene løfter seg på vannet sammen med flåtene.

Fikk høre om oppbyggingen

De kunne teknikken

Vi fikk høre om dagliglivet på siv- øya. På denne øya bodde 8 familier. En av de gifte kvinnene var sjef. Men det var hennes mann som ble valgt. Det var viktig at hans kone kunne styre når han var borte. Ble familier uenige, var det bare å sage av deres del og skyve den fra. Kvinnene viste oss håndarbeidet sitt.

Alltid en kvinne som styrte

Håndarbeid

Så kunne vi rusle rundt på den lille siv- øya. Det var en underlig opplevelse, for det gynget for hvert skritt. Hver familie sov sammen i et soverom i sitt hus. Jeg så inn i et av dem, det var svært enkelt. Kvinnene satt på "bakken" og arbeidet med handarbeid.

Svært enkelt inne

Kvinnene med arbeidet sitt

Som suvenir kjøpte jeg en liten siv- båt. Båtene man finner her på Titicaca- sjøen brukte Thor Heyerdahl som modell da han fikk bygd sine flåter til Ra- ferden.

Suvenir

Nå fikk den som ville bli med en tur på en lignende båt. Jeg ville, tok plass sammen med noen andre, et par fra siv- øya rodde. Men da det var mulig å få prøve å ro, var det flere som ønsket det. Jeg ønsket det ikke, men hadde moro met fotoseansen.

Guiden på rotur

På Titicacasjøen

Flere prøvde å ro

Plutselig så vi en stor sirkel rundt solen som varde en kort stund. Tilbake på siv-øya takket vi for oss hos indianerne, før vi tok plass i båten, for vi skulle videre. De vinket og sang da vi dro.

Stor sirkel rundt solen

Indianerkvinner sang og vinket farvel

Nå stimet vi videre til en vanlig øy vi skulle besøke. Det tok sin tid, men været var fortsatt strålende over Titicacasjøen Denne sjøen er en naturlig grense mellom Peru og Bolivia, det sies at smugling foregår her i det skjulte, men myndighetene i Peru prøver å følge med. Føreren på båten stod også bak og styrte.

Flott på sjøen

Båtføreren

Da vi kom til øya, gikk vi på land. Først så jeg en fin, liten sandstrand. Men nå skulle vi opp en bratt bakke, det syntes jeg var et slit, men det gikk bra med bruk av flere pauser.

Fin sandstrand

Oppoverbakke var slitsomt

Vi skulle spise lunsj på en kafé på toppen av øya. Vi ble tatt imot av et par i fine drakter, så opp en trapp og inn i et ganske stort rom. Her satte vi oss ved et langbord. Vi fikk servert fisk til lunsj. Til tannpirkere fikk ta av en skål med timian.

Paret

Lunsj

Timian

Ved lunsjen

Fra lunsjbordet

Nå fikk vi høre om deres tradisjoner. For mennene var luen viktig, og det ble forklart hva det betydde etter som den ble brukt. En kvinne viste hvordan man spant tråd på et enkelt hjelpemiddel. En mann stod ved bordet og strikket. Arbeidet hadde et ganske vanskelig mønster i mange farger, nøstene hadde han i en pose. Det var svært interessant å både se og høre.

Kvinnen spinner

Mannen med strikket sitt

 

Men nå skulle vi ut på sletten ved kafeen, der skulle mennene spille og danse for oss, og der satt kvinnene med alle sine fine håndarbeid.

Mennene spilte

Vi takket for oss og gikk fra kafeen. Noen kunne bli med guiden og gå til andre enden av øya, eller vi kunne rusle ned til båten og bli med den. Jeg valgte det siste. Vi hadde en fin tur på sjøen til andre enden av øya der vi plukket opp de andre.

Vi ruslet mot båten

Vi satte kursen tilbake til havnen i Puno, solen var på vei ned. Dette var en svært lærerik tur. Besøket på siv- øya er noe av det mest spesielle besøk jeg har vært på i reisesammenheng. Jeg fatter ikke hvordan folk kan bo slik, men tenker at de må være født inn i det. Det hadde blitt tidlige kvelder hver dag på turen, men denne kvelden ble ekstra tidlig, jeg hadde vært på og ved Titicacasjøen hele dagen og var trett. På rommet ventet en søt liten figur.

Tilbake i Puno

Figuren på rommet

Siste del i morgen.