fredag 8. desember 2017

Tur til Peru, del 6, desember 2017

Lørdag 18. november startet jeg dagen med en enkel frokost. Da tenkte jeg på det fantastiske besøket dagen før, og hvorfor denne byen ble så plutselig forlatt. Machu Picchu hadde egentlig ikke dette navnet, det var et navn indianerne har gitt den. Det vi vet er at byen ble funnet i 1911, da var den helt overgrodd av regnskog. Men byen ble aldri funnet av spanjolene. Det ligger litt mystikk over hvorfor byen ble forlatt. Noen tipper pest, andre at det brøt ut borgerkrig. Men ingen vet sikkert. Nå måtte jeg gå til rommet for å hente bagasjen. Rommet var fint, jeg hadde til og med en liten salong der jeg kunne slappe av med Knausgård hvis det var tid. Så sjekket jeg ut fra hotell Sol Natura, og satte meg i salongen og ventet på avgang.

Egen salong

Venter på avgang

Presis kl. 09. 30 startet bussen opp og reisen fortsatte. Vi kjørte i retning Cuzco, i et landskap med grønne, høye åser og fjell som bakteppe. Ved foten av dalene dyrket de blant annet mais, de dyrket også i terrasser. Jeg så en del husdyr som kuer, griser, sauer og en del hester. Et sted så jeg en svart høne med en stor flokk bittesmå, lyse kyllinger. En diger gris stod tjoret et sted nær veien, men helt ved veikanten vandret en liten, svart grisunge sammen med flere små lyse, brunflekkede grisunger. Jeg var redd de skulle bli påkjørt.

Grøderikt

Landskap

Det var interessant å se inn på landsbylivet på småsteder vi passerte. Indianerkvinnene hadde på sine fargerike drakter. Det var spennende å tenke på at jeg nå var i Andesfjellene, og tenkte på Inkariket. Et indiansk samfunn som eksisterte i Sør- Amerika mellom 1100 og 1533. Inkafolket bygde opp et imperium med et strengt organisert og klassedelt samfunn. Riket var et resultat av folkets erobringer, men de innlemmet også andre, geografisk begrensede kulturer.

Landsbyliv


Vi stoppet i den lille byen Pisac. Der spaserte vi til markedet og gjennom det. Markedet var stort og masse varer til salgs. Det ble litt handel med de fleste av oss. En liten pike kom bærende på et lite alpakka- lam i armkroken og ville gjerne synge og fotograferes. Flere barn kom til, det ble sang og bilde, samt noen slanter til hver. Jeg vet ikke om det er så lurt, for det sies at flere av disse barna tjener mer enn fedrene.

Fra markedet
Barna og alpakka- lammet

Fra byen Pisac

Turen gikk videre oppover i høyden til toppen av en ås for å se ruinene med samme navn som byen. Ruinene ligger på åsen over byen,  det var utmerket utsikt nedover dalen. Her så jeg terrasser nedover hele dalsiden. De var flinke dyrkere, for de snudde steinene mot solen, slik ble jorden oppvarmet. Dette var folket før inkaene, ca. på 1100- tallet.

Her vises området

  Terrasser
Guiden Dag, og lokalguiden

Ved terrassene

Dette området ble mulig brukt som et seremonielt og militært senter. Plattformen på toppen med ruiner tror man er et tempelkompleks.

Ruinene på toppen
Utsikt mot dalen

Turen gikk videre ned fra åsen og videre til en restaurant vi skulle spise lunsj. Restauranten hadde en spesiell innredning, særlig taket hadde fin trekonstruksjon, samt der var et stort veggmaleri. Jeg studerte dette mens vi spiste buffé. Men jeg syntes noe av stedet minnet om et bedehus.

Lunsj

Fint tak

Bussturen fortsatte i retning Cuzco, byen der vi landet med fly da vi kom fra Lima. Vi kjørte oppover i høyden, og da vi nærmet oss byen så vi ned på den store, hvite Kristusstatuen, en slik har de i denne byen også. Jeg så folk i arbeid ute på jordene.

Arbeidere på jordene
Kristusstatuen i bakgrunnen       
                                          

Framme i byen måtte bussen stoppe et stykke fra hotellet, for der i området kunne ikke en så stor buss kjøre. Vi samlet sammen håndbagasjen, resten skulle en minibuss hente. På siste del av kjøreturen hadde det regnet, og det hadde haglet før vi kom, flere steder lå små hauger med snø. Vi spaserte i surt vær til hotell Royal Inka 1. Jeg sjekket inn, rommet var jeg fornøyd med, men ba om mer varme.

Framme i Cuzco

Ute regnet, var kjølig og mørkt, derfor avslo jeg å bli med på en spasertur i byen med guiden. Jeg spiste en varm suppe til middag på hotellet. Da jeg hentet passet, lå en kupong inni til en velkomst  drink. Det ble en appelsinjuice, for det er advart mot å drikke alkohol i slike høyder. Dermed slappet jag av i fred og ro i resepsjonen en liten stund før jeg tok kveld.

Kveldskos

Fortsettelse i morgen.


  




   


 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar