Turen til Peru, del 9, desember 2017

Mandag morgen 20. november ble det en svært tidlig frokost, klokken var 06.00. Etterpå hentet jeg bagasjen og sjekket ut fra Royal Inka 1. En liten buss hentet først bagasjen, så ble vi 24 i følget hentet i to puljer. Jeg fikk tatt bilde i resepsjonen der det var et digert veggmaleri.

Klar å dra

Da alle var på plass i den store bussen, fortsatte reisen kl. 08. 50. Det endelige målet i dag var Puno, en by sørøst i Peru. Siden det var tidlig på morgenen så jeg gule skolebusser i ferd med sitt oppdrag å frakte skoleelever. Da vi kom ut på landet, passerte vi et gammelt, stilig kolonihjem. I sin tid sikkert eid av en spansk riking. Det var en voldsom byggeaktivitet overalt mange steder i Peru. Man så arme-ringsjern stikke opp svært mange steder.

Skolebuss

Gammelt kolonihjem

Stor byggeaktivitet

Jeg så en god del buskap, også flokker med sauer. Det var spanjolene som kom dragsende med sauer fra Spania. Første stopp var besøk i en by med et innviklet navn. Vi skulle se kirken: San Ploro Aposthos.  Kirken var ikke så prangende ute, men kirkerommet er noe av det fineste og mest spesielle jeg har sett. Framme ved koret var arbeider på begge sider, de var dekket med gull på hver side, ned- enfor vakkert med mange speil. De dyrket solguden, derfor viktig med speil så han kom inn. Alle speilene viste at de den gang var rike, for slike ble bare laget i Italia. Dessverre ikke lov å ta bilder inne.

Kirken

Før vi dro var jeg innom den lille hagen ved kirken som lå ved et lite torg. På torget var markeds- plass som vi gikk gjennom for å komme til bussen.

Fra hagen

Utenfor kirken

Rett før vi drar

 Turen fortsatte i grøderikt landskap, de dyrket åkrene ved foten av granittfjellene. I landsbyene drev folk med sitt, det så enkelt ut.

Grøderikt landskap

Landsbyliv

Neste besøk var i Raqchi. Her var inkaenes kontrollpost i veisystemet som gikk ut fra Cuzco, det ble utvidet etter som inkaimperiet vokste. Den ligger i en hellig dal kjent for sine hellige inkasteder som lå innenfor en 4 km lang mur.

På området

Det mest kjente var Wiracocha- tempelet. Det var digert, over 92 m langt, og med en bredde på rundt 25 m. Den sentrale muren var ca. 20 m høy, og var flankert av kolonner på hver side. Tempelet spilte en viktig rolle for inkaene når de skulle tilbe den største guden sin: Wiracocha. De holdt fortsatt på med utgraving på området.

Digre dimensjoner

Solid arbeid

Fortsatt utgraving

På kjøreturen mot lunsjstedet, sendte guiden rundt 4 av typene poteter de dyrket i Peru, samlet dyrker de 350 sorter. Så ble det lunsj på en ganske fin kafé, vi forsynte oss fra buffé.

En sort potet

En annen sort

Fra lunsjstedet

Lunsjen i gang

Vi samlet oss i bussen og turen gikk videre. Nå så jeg mange skolebarn- og ungdommer på vei hjem fra skolen. Alle var likt kledd i skoleuniformer. Spesielt var det å se indianerkvinnene med sine små barn i en bylt på ryggen, alltid i fargerike klær. I åssidene så jeg mange steder svære bokstaver og trodde det var navn på steder vi passerte. Men fikk opplyst at det kunne ofte være navn på en fotball- klubb, et politisk parti eller hva som helst.

Hjem fra skolen

Navn i dalside

Vi nærmet oss det høyeste punktet. Her ble det stopp og fotografering. Jeg var nå på 4335 meters høyde. Det var spesielt å stå så høyt i Andesfjellene og se rundt på naturen. Også her hadde indianere satt opp boder og tilbød varene sine.

Høyeste punkt

   Naturen rundt

Vi hadde passert vann der flamingoene balanserte på sine høye, slanke bein. På turen videre nå så jeg folk i arbeid på jordene, et sted så jeg to oksespann i ferd med å pløye en åker. Nå hadde vi kun et kort stopp på en kafé før vi kjørte videre.

Flamingoer i bakgrunnen

 Arbeid på åkrene

Jeg var forundret over søppelet som lå langs mange av veiene i Peru, slik også denne dagen, men landet har ikke fått på plass et skikkelig renovasjonssystem. Plutselig ble vi stoppet av politiet, det var kontroll. Det var sikkert en spesiell aksjon, for mange politi var ved veien. Bussen ble grundig undersøkt, særlig bagasjerommet. Dette tok sin tid, men endelig fikk vi fortsette. Det viste seg at sjåføren manglet et par papirer, derfor skulle han kun kjøre oss til målet i dag, senere måtte vi få en annen sjåfør.

Søppel

Politikontroll

Så siste stykket til Puno. Solen var på vei ned da vi nærmet oss byen. Da vi svinget opp foran hotellet, var det mørkt. Vi sjekket inn, og jeg fikk et stort, fint rom, men ingen kunst på veggene. Middag spiste jeg på hotellet med 3 andre fra reisegruppen. Men jeg tok tidlig kveld etter en svært begivenhetsrik dag.

Solen på vei ned

Middag på hotellet

Fortsettelse i morgen.