Tur til Peru, del 4, november 2017

Jeg ble syk og måtte dessverre avbryte bloggene om Peru- turen. Det som skjedde skal jeg fortelle om senere i egen blogg. Nå starter jeg der jeg måtte bryte, nemlig del 4. Jeg våknet til solskinn fredag 17. november. Jeg gikk til frokostrommet som lå i en bygning tett ved hotellet. En mektig utsikt til dal og fjell.

Utsikt

  Frokost

Vi var nå i en landsby som het Ollantaytambo, et arkeologisk sted fra Inkariket her i Sørlige Peru. Høyden er om lag 2792 m. Det er i provinsen Urubamba. Oppe i dalsiden lå en slags borg, flere fra reisegruppen skulle gå opp dit, men jeg ville heller spasere en tur i nærheten. Utenfor hotellet måtte jeg stoppe og beundre blomstene.

Blomstene

Jeg ruslet oppover den smale landsbygaten i denne byen man tror ble oppført om lag midt på 1400- tallet. Den ble ombygd i Kolonitiden. Man kan fortsatt i området se store terrasser som er blitt brukt til jordbruk. Jeg passerte langs en elv som rant forbi. De små by- bilene stod parkert her og der,

På spasertur 

   

Gikk langs en elv

Søt, liten bil

Men nå måtte vi samle oss, for vi skulle på en spesiell togtur. Stasjonen lå ganske nær, så vi spaserte dit. Vi ventet en kort stund på stasjonen, før vi inntok våre plasser i toget.. Klokken 11. 30 satte toget seg i bevegelse. Det første jeg så var små gårder med noen husdyr, så ble det mer bare maker med grøde, det meste så ut for å være mais.

Små gårder

Vi fikk servering, jeg valgte koka- te. Til dette fikk vi en liten pakke kjeks, lange, runde og søte. Men jeg måtte tviholde på begeret med te, for toget skaldret en del.

På toget

De gikk oppover, nå så daltoppene ut som grønne fjell. Jeg så både vanlig skog og regnskog. En elv fosset nedover dalbotnen. Vi må huske at Amazonas renner i området, en av verdens lengste elver. Den krysser rundt 300 km sør for ekvator fra Andesfjellene i vest, gjennom Amazonasskogen til Atlanterhavet i Øst.

Elven

Guiden pekte ut for oss ruter i dalsidene der løpere i gamle dager løp på lette føtter med beskjeder til de styrende for eksempel. Her ble ofte lamaer brukt til pakkdyr. Det var tett vegetasjon, eukalyptus og mange andre typer trær, samt lokal tropejungel. Jeg så stiene i den bratte dalsiden, og lurte på hvordan løperne kunne haste av sted her.Utrolig interessant å se.

Fra skogen

Flere ganger under togturen stoppet toget noen minutter, en mann hoppet av og sjekket noe ved toget eller skinnene, så hoppet han på og vi fortsatte. Etter 1,5 time var vi framme. Da tok jeg bilde av toget, pluss studerte blomstene ved den stasjonen. Jeg var forundret over blomstene som vokste i så stor høyde.

Toget

Blomstene

Togturen var over, men her måtte vi over i buss som skulle ta oss med siste stykket. Målet til slutt var det overordnede målet for hele reisen: Machu Picchu. Det krever en blogg alene.

På vei mot bussen

Fortsettelse i morgen,