Rigmors liv: Om Litauen, oktober 2019

Andre landet jeg besøkte av de baltiske landene var Litauen. Vi hadde besøkt Latvia, og kjørte nå over grensen til Litauen, og videre til byen Klaipeda der vi sjekket inn på et hotell ved havnen. Republikken Litauen ligger ved sørøstlige bredden av Østersjøen. 11. mars 1990 var Litauen første sovjetrepublikk som erklærte sin uavhengighet av unionen.

Kart over Litauen

Neste dag var lørdag 14. juli 2007. Fra Klaipeda skulle vi på utflukt til Det Kuriske Neset. Før var dette et svært hemmelig russisk militærområde. Nå var det kun en kort fergetur og vi kjørte på land med bussen, en lokalguide var med. Først besøkte vi Hekseskogen. Her ruslet vi rundt og lokalguiden fortalte om litauiske segner og myter knyttet til figurene vi så. Figurene var kunstferdig utskåret i tre og fortalte sin mytologiske historie.

Lokalguiden fortalte

Fra Hekseskogen

Vi kjørte videre til et fint sted ved havet, der gikk vi av bussen og et stykke oppover mot skogen. Nå fortalte guiden vi skulle få se hvor Skarver holdt til på et 2 - 3 mål stort område, her var ca. 8000 skarver. Da vi kom til utkikkspunktet så jeg forundret på hvordan skarvene hadde ødelagt skogen. Det var masse av dem. Noen satt tett i trærne, andre fløy omkring. Et trist syn.

Masse skarver i
nesten død skog

Turen gikk videre til sommerhuset til den tyske forfatteren Thomas Mann. Vi spaserte opp en bakke, og der lå huset på toppen. Forfatteren levde fra 1875- 1955. Han fikk Nobels litteraturpris i 1929. Hitler tok fra ham det tyske statsborgerskapet i 1935. Thomas Mann dro til USA under krigen og fikk amerikansk statsborgerskap i 1944. Her vi var nå, satt forfatteren og skrev siste boken av trilogien om Josef og hans brødre. Da jeg kom hjem etter denne reisen, leste jeg boken og tenkte på dette sommerhuset til forfatteren.

Ved sommerhuset

Nå kjørte vi ned til Nida sentrum, en fin, liten plass. Vi spaserte langs bukten og så mange koselige hus, mange av dem hadde "vindhaner" på mønet. Vi var innom et sted de laget slike.

Vindhaner på husene

Vi gikk langs bukten og svinget av oppover til høgre, der satt vi i hagen på kafeen og spiste lunsj. Inne var fint besøk. Stadig mens vi spiste var det noen karer i mørk dress og hadde mikrofoner de stadig snakket i. Men vi så tydeligvis ufarlige ut, så vi fikk spise vår gode lunsj i fred.

På vei til kafeen

Etter lunsj hadde vi privat tid i Nida og spaserte rundt og så på det idylliske stedet. Vi så det var en del folk på torget og gikk dit. Vi fikk høre at en festival skulle åpnes av en prominent gjest. Så kom fram en herre i dress og grå hårmanke. Det var den tyske utenriksministeren som nå var på besøk her.

Den tyske utenriksministeren

Nå skulle vi samlet opp til høyeste punktet og se på utsikten, men vi ble ikke svimmel, vi var kun 54 m over havet. Vi så en del av sanddynene, her ble også plantet en del skog på 1900- tallet for å stoppe at sanden beveget seg. Til venstre på bildet under ser vi så vidt i den Kuriske Lagune, til høgre er Østersjøen. Bak her et sted er Kaliningrad.

Også sanddyner

Vi kjørte videre og så en god del svarte områder der skogen brant ned i 2006, men man vet ikke årsaken til brannene. Ved Østersjøen var folk og solet seg og badet.

Nedbrent skog

Ved Østersjøen

Vi tok fergen tilbake til Klaipeda og fikk en liten rundtur. Der så vi på et bygg altanen der Hitler stod i 1939 og sa at dette var tysk område. Etter det offisielle programmet, var kvelden privat. Det var fint vær så vi gikk tur. Vi nærmet oss en bru da det plutselig ble leven og en brudgom løp forbi med bruden i armene og en hel gjeng gjeste løp etter,de ropte og heiet. Det hele skjedde så plutselig at jeg ikke var rask nok med fotoapparatet.

Her stod Den onde

Her på broen

løp brudgommen

Neste dag kjørte vi videre i Litauen, men hadde et stopp i byen Kaunas. Der stod vi på et utkikkspunkt og så på byen og fikk høre at mye av folket her ble sendt til Sibir av den gangens styre. Under andre verdenskrig reddet en mann fra den japanske ambassaden rundt 8000 jøder. Han klarte ikke å se på den tause flokken av jøder som stod utenfor og håpet på utreisetillatelse, og skrev ut alt han klarte.

Fra byen Kaunas

Neste stopp var i Trakai. Der spiste vi lunsj på en restaurant som lå på en høyde, så vi hadde god utsikt til borgen vi skulle se etterpå. Etter lunsj gikk vi ut til borgen og så den. Da vi kom tilbake, spaserte vi gjennom det lille, gamle sentrumet. I Trakai bor en liten tyrkisktalende gruppe kalt karaimer. Forfedrene deres kom hit for 600 år siden som leiesoldater for storfyrsten Vytautas. Her er noen få etterkommere enda. Så kjørte vi siste stykket til hovedstaden Vilnius, der vi sjekket inn på hotell.

Fin utsikt til borgen

ute på holmen

Det gamle sentrum

Fra Vilnius

Neste dag var det omvisning i byen. Vi så blant annet presidentpalasset, og den fine katedralen i byen. Vi spaserte i gamlebyen, og ellers i den fine byen. Vi var oppe på et utkikkspunkt og så byen derfra.

Presidentpalasset

Katedralen

Vilnius en flott by

Tirsdag 17. juli kjørte vi fra Vilnius, men før vi dro fra Litauen skulle vi se Korshaugen. Da vi kom dit, ble jeg svært forundret. Her var tusenvis av kors. Det gikk smale veier gjennom Korshaugen. Dette er noe av det mest spesielle jeg har sett. Kors i alle størrelser og typer. Dette var en tradisjon som oppstod på 1300- tallet. Sett et kors her og ønsk deg noe. Russerne prøvde å stoppe det, men det kom tilbake. Et lite "hus" ble satt opp til pavens besøk her i 1993.

Utrolige Korshaugen