Reise i Malaysia, del 9, som jeg må dele i to deler. desember 2019

Tirsdag 19. november var det grytidlig samling i frokostsalen. Bildet jeg først trodde var fra buffeen kvelden før, er nemlig fra frokostbuffeen denne morgenen. Grytidlig sjekket vi ut fra hyttene, leverte bagasjen som ble fraktet i egen båt. Vi ble skysset det korte stykket over elven, gikk på land og videre til bussen som stod klar på andre siden. Klokken var kun 06. 30 da vi kjørte videre. Guiden viste oss bilder i en bok hvordan tårnsvaler så ut. Vi hadde sett svaler, men de er så raske at det nesten ikke er  mulig å studere dem. De har rundt 220 arter med fugler her.

Frokostbuffé

 Så i båt

Svaler

Vi var i regionen Sabah, og i dag skulle vi kjøre langt. Vi kjørte langs lange områder med oljepalmer, og gjennom en liten by. Igjen syntes jeg master med ledninger ikke var særlig pent i naturen, men elektrisitet må selvsagt til.

Ikke pent med
ledninger

Ikke dette heller

Men fint landskap ellers

med alle palmene

Kom forbi mye veiarbeid, de bygde ny vei, vi kom inn på en del som var ferdig i vår kjøreretning, den andre var under bygging. En påkjenning for veiene med alle lastebilene som frakter palmeolje.

Vi ble stoppet for politikontroll også.

Politikontroll

 

Vi kjørte videre opp i høyden med fin, grønn natur, også palmer. De startet plantingen av palmer på 1960- tallet, det er statlig sameierskap. I 1956 fikk jordløse bønder 10 hektar hver. 84 % er nå inntekt fra palmeolje. Malaysia og Indonesia er de største innen palmeolje. 4,5 millioner arbeider med innen palmeolje. Mange varer inneholder palmeolje, som for eksempel stearinlys.

Oppe i høyden

Vi ser ned til elven

Nå skulle vi til et sted der vi kunne gå uti til fiskene. Da vi kom til Tagal Moroli- elven, gikk de fleste av oss uti, og da kom fiskene og gav oss fotmassasje ved å nippe borti føttene. Det var morsomt, men litt spesielt.

Hit skulle vi

Uti elven

Det var spesielt

Vi kjørte videre mot en te- plantasje, og så plukkere nede i dalsiden. Vi skulle spise lunsj  der, men først besøke et Langhus. Vi hadde med lokalguide, og han hadde vokst opp i Langhus der flere familier hadde bodd. Nå skulle vi besøke et slikt Langhus som var museum. En familie hadde ett privatrom. Her hadde bodd hele 25 familier. Han fortalte de brukte å gå en time for å fiske i elven.

Fra te- plantasjen

Lokalguiden

Fra langhuset

Her bodde 25 familier

Utenfor så jeg spesielle blomster. I dette kuperte landskapet i Qualleys Hill var det den tragiske historien om Sandakans dødsmarsjer på 1940- tallet skjedde. Nå fikk vi høre om da japanerne tvang tusentalls krigsfanger, både av lokalbefolkningen og allierte soldater, ut på lange marsjer i den tette regnskogen. Av over 2000 allierte soldater som ble holdt som krigsfanger, overlevde kun 6 av dem. Akkurat her på stedet døde australieren  som det er bilde av her, og vi så kartet over området.

Spesielle blomster

 

 Kartet

Krigsfangen fra Australia

som døde her

 

Så spiste vi lunsj, her oppe var fint med mye blomster, en diger te- kanne ble brukt til å feste hengelås her, det var en ny vri. Etter lunsj kjørte vi videre.  

Her spiste vi lunsj

Te- kannen med hengelås

Fra lunsjen

Vi fortsetter turen og passerer blant annet en landsby. Så kjørte vi til Kanabalu Nasjonalpark der man kan se Sør- Øst Asias høyeste fjell på 4095 m, Kinabalu. Men nå startet det å regne og tåke lå på toppene. Vi skulle gå en tur i regnskogen og se mange typer orkideer.

Liten landsby

Fortsettelse med del 2 av 9 i morgen.