Utsikten fra rommet
Fra resepsjonen
Vi drar fra hotellet
For å komme fra Ytre- til Indre Herøy må en kjøre over Herøybrua som i sin tid ble åpnet av kong Olav. Under den passerer hurtigruten på både sørlig og nordlig rute. Ganske nær Herøybrua ligger Torvik, der har hurtigruten stopp.
Utsikt ved brua
Vi ser i Herøybrua
Vi kjørte til Hareid, derfra ferge til Sulesund. Det var strålende sol, sjøen lå stille som et stuegulv. Vi stod oppe på dekk og så avreisen fra Hareid. Så vi til venstre så vi innover fjellheimen.
Vi drar fra Hareid
Fjellheimen
Fra Sulesund kjørte vi videre i retning Geiranger. Vi kjørte til et sted som het Linge, derfra tok vi ferge til Eidsdal. Da var kl. 13. 40, turen tok bare 10 minutter. Fergeturen gikk mellom grønne dalsider.
Vi nærmer oss Eidsdal
Nå kjørte vi den svingete veien nedover til Geiranger. En fantastisk natur, og utsynet ned mot Geiranger er kjent over hele verden. På utsiktsstedene en kunne stoppe var så fullt av biler, busser og folk at vi bare kjørte forbi. Utsikten hadde vi likevel.
Vi fortsetter fra Eidsdal
Så nedover mot Geiranger
Vi nærmer oss
Vi parkerte nær kaia i Geiranger, og de første vi møtte var de andre i familien som også hadde vært på jubileumsfest. Nå så vi på cruiseskipet som lå der.
Cruiseskipet
Fint ved havna
Jeg kjøpte is, og hadde utsikt til alle som myldret på land fra skipet. En evig strøm. Lenger oppe hadde vi sett mange busser som stod og ventet. Mange av cruisepassasjerene skulle sikkert på tur i området.
Isen var god
Vi måtte videre og startet på turen oppover svingene. På 800 meter over havet var flott utsikt, rett før det hadde vi passert en seter, en klynge med små, gamle hus. I gamle dager flyttet de med buskapen til setrene så dyra fikk livnære seg av fjellgresset. Seteren ser vi helt til venstre bak på bildet.
En seter
800 m o. h.
Oppe på fjellet så vi i snø. Målet var å kjøre til Lom, der ville vi kjøpe av de berømte kanelsnurrene til bakeren der, som naturligvis er sunnmøring. Men da vi kom dit, var alt tomt. Bakeren fortalte oss at køene hadde vært lange, til slutt hadde han ikke mer. Han beklaget, men vi sa det gjorde ingen ting.
1000 m o. h.
Rester av snø i fjellet
Når det gjaldt mat, var vi ikke særlig heldige. Vi kjørte av hovedveien ved Kvam, og tenkte vi skulle spise litt på vertshuset der. Der stod en lapp på døren som sa at der var stengt grunnet oppussing. Neste vi prøvde var ved et hotell på Vinstra, men der var ikke noe som fristet. Det endte med en pølse på et sted. Men det var ingen synd på oss som kom fra jubileumsfest. Da stod igjen siste strekket mot Oslo. Alt gikk etter planen, vi hadde hatt et fint opphold på Sunnmøre, og en kjekk feiring av tre damer. Jeg avslutter med et bilde fra et fjellparti vi passerte, der var alt begynt å komme høstfarger.
Høsten på vei
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar