Reise i Indonesia, del 2, september 2017

Etter å ha spist en god lunsj, fortsatte turen, nå skulle vi besøke en musikkskole. Vi kjørte til en
forstad til Bandung, til Panda Suka i Sundaprovinsen. Her spilte, sang, og danset barn og ungdom for oss. Bambusinstrument var spesialiteten her. Vi fikk også være med å spille, vi hadde små tasser som viste oss hvordan en spiller på bambusinstrument. Jeg kjøpte et lite instrument med hjem som suvenir.

Besøk på musikkskole

Undervisning

Vi dro tilbake til hotellet etter en begivenhetsrik dag. Hotellet var fint påskepyntet også i resepsjonen. Men det ble en tidlig kveld, for neste morgen skulle vi vekkes kl. 05.00. 

Hotellet påskepyntet

Neste morgen satt vi klare kl. 07.00 på toget til Yogyakarta. Turen ville ta 8 timer, men timene gikk overaskende fort for det var så mye å se langs strekningen vi kjørte. Fra togvinduet så vi skiftende landskap med blant annet oppdyrkede terrasser i landskapet, og mange vulkaner. Vi hadde god plass og en behagelig reise. Vi fikk utdelt en lunsjkurv hver med mye godt i. Vi passerte palmer, floder,  små byer, og folk som stod også i gjørme og plantet ris. Denne togturen var en stor opplevelse.

Dyrket i terrasser

Også vulkaner

Risplanting

I Yogyakarta sjekket vi inn på Hyatt Regency hotell, det var stort og fint, formet som en pagode, der var flere badebasseng. Byen er Javas kulturelle senter. Innbyggertallet er på om lag 500 000. Yogyakarta ble grunnlagt i 1749. Sultanatet oppstod like etter, og riket hersket over det meste av Java. Sultanen som tok over i 1988 var Hamengkubuwonox X.

Litt av hotellet

Fra Yogyakarta

Om kvelden dro vi til et annet hotell for å spise ekte javanesisk middag. Vi måtte gå inn uten sko, og sitte på puter ved lave bord. Vi forsynte oss fra buffé. Det var en spesiell ramme om dagens middag.

Javanesisk mat

Neste dag var søndag 1. påskedag. Da ble vi tatt med på byrundtur. Turen gikk til palassområdet som var åpent for publikum. Først så vi inn på et seremonirom, det var uten vegger. I bildegalleriet så jeg bilde av sultanen Kuporono den 10.  

Seremonirom

Ved bilde av Sultanen

Om kvelden skulle vi spise middag på et palass. Vi dro dit i hestedrosjer. I palasset ble vi først plassert ved småbord foran en scene. Der fikk vi servert snacks mens vi så dansere som viste oss klassiske hoffdanser. Vi så på mens vi nippet til te og spiste små, tynne pannekaker med ost, og stekt banan.

Hoffdanser

Så inn i selve palasset der prinsens bror leide ut en del av kjøkkendelen til selskap. En i reiseselskapet hadde jubileum, men reiste på tur for å komme unna feiring. Lite ante han om at dama hans hadde skumle hensikter. Det ble feiring på et palass. Det ble middag, vi satt samlet ved et langbord. En stor overraskelse for jubilanten, og en opplevelse for oss alle.

I kjøkkenkroken hos prinsen

Fra festbordet

Etter middagen satte vi oss foran scenen igjen. Nå skulle den berømte Ramayana balletten danse for oss. Det ble en spesiell opplevelse. Da vi skulle gå, fikk vi hver vår lille suvenir som barna til prinsen hadde laget. Jeg har den i albumet mitt med bilder og minner fra turen.

Ramayana danserne

Neste morgen, andre påskedag, sjekket vi ut fra hotellet. Bussen hentet oss, nå skulle vi av sted og se det berømte buddhisttempelet Borobudur. Vi kjørte nordvestover til byen Magelang, der lå tempelet. En tror det ble bygd på 700- tallet, det tok 75 år. 300 000 personer var med på å  bygge tempelet

gratis for religionen, blir det sagt. Det er det eneste tempel som ser slik ut. 

Borobodur

 Det var svært varmt denne dagen, men vi klatret likevel litt oppover på tempelet. Der var plassert mange "klokker". Inni hver skulle sitte en buddhafigur, de så vi ikke, men det var viktig og strekke en hånd inn og prøve å nå i en del av buddhaen som satt der. Det betydde lykke. Jeg tok på to stykker for sikkerhets skyld.

Ved en av "klokkene"

Vi kjørte tilbake og gjennom Yogyakarta til et sted vi spiste lunsj. Etterpå skulle vi se et hinduistisk tempel som heter: Prambanan. Det er bygd mellom 700- 900 til ære for guden Shiva. Tempelet har 10 etasjer, delt i tre. Nederst bare mur, så relieffer oppover.

Fra Prambanan

  Disse templene var begravd i aske, men en av drivkreftene til å grave dem fram var blant annet Raffles som vi har hørt om før i forbindelse med Singapore. 700 menn arbeidet i 10 år for å grave fram og rense tempelet. Det kostet 25 millioner dollar. I slike høve var karer som Raffles gode å ha.

Siste blikk på Prambanan

Siste del i morgen.