onsdag 2. mai 2018

Besøk på Eidsvoll, mai 2018, del 1

En del av en julegave var besøk på Eidsvoll, og tirsdag på 1. mai ble jeg hentet, og vi kjørte til Eidsvoll som er en kommune i Akershus. I dag en industri- og jordbrukskommune. Men stedet er mest kjent for at her ble Grunnloven underskrevet i Carsten Ankers bolig i mai 1814. Det var grått og regn denne dagen. Etter en times kjøretur var vi framme og gikk mot Eidsvollsbygningen.

Eidsvollsbygningen


Det ble kjøpt billetter, men vi måtte vente til omvisningen i bygget startet. Vi nyttet tiden til å besøke  museet som er i et bygg nedenfor Eidsvollbygget. Vi gikk ned dit og først så vi maleriet av kong Christian Frederik (1786- 1848). Han ble valgt til konge av Norge fra 17. mai, og ble det til 10. oktober 1814. Han ble konge av Danmark i 1839. I Norge konge som Christian Frederik, i Danmark som kong Cristian VIII.

Museet


Kong Cristian Frederik

Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 bestod av utpekte representanter fra hele landet. De hadde i oppgave å utarbeide Norges Grunnlov. Representantene blir kalt Eidsvollmennene. 112 delegater deltok. Det første vi så var vognen som godseier Grev Herman Wedel Jarlsberg kom i. Han kom i sin egen vogn med våpenskjold på siden, vognen er pyntet med ekte bladgull. Dette var kjøretøy for de meget få som hadde råd til slikt.

Vognen til greven

På veggene i museet henger malerier av over 80 delegater. Av de 112 delegatene var det flest embetsmenn  57, bøndene hadde 37 representanter, kjøpmennene hadde 13, bruks- og godseiere hadde 5 delegater. Gjennomsnittsalderen var 43 år.

Malerier av delegater

En kjent delegat var Nicolai Wergeland (1780- 1848), far til Henrik Wergeland og Camilla Collet. Kjente norske navn. Han kom best forberedt med sitt eget solide grunnlovsutkast, samt flere ferdigskrevne taler. Vi så også en stor bok med delegatenes underskrifter og røde segl.

Far til Henrik og Camilla 

Boken med underskrifter

Her i museet ble vist en kort film som damen som solgte billetter anbefalte. Vi gikk en fargerik trapp ned, der viste en "klokke"  nedtelling til neste visning. Vi angret ikke på at vi så filmen, for det var spesielt tillaget. I blant følte jeg det som om vi var inne i filmen. 

Fargerik trapp

Fin forestilling

Spesielt

 Nå nærmet omvisningen seg og vi gikk til hovedhuset. Huset var eid av Carsten Anker (1747- 1824). Han var forretningsmann, embetsmann og politiker. I 1959 dro han ut på en flereårig reise sammen med sin bror, reisen ble ledet av Anders Holt som senere ble dansk-norsk embetsmann. Eidsvoll bygningen var tidligere hovedbygning på Eidsvoll Verk. Den ble oppført ca. 1770. I 1794 kjøpte Carsten Anker Eidsvoll Jernverk, han startet ombygging og modernisering. Han bosatte seg sammen med familien på Eidsvoll. Da bygningen stod ferdig, var det en av de største og mest moderne private boliger i Norge.

Carsten Anker

Ene siden av bygget

Så startet omvisningen. Vi startet i første etasje der fruen hadde sine gemakker, så i andre der den kjente møtesalen for Eidsvollmennene var, og der eieren hadde sin leilighet, så av sluttet vi i kjelleren der tjenere hadde sine soverom. Her var om lag 20 tjenere. I entreen var gresk inspirerte søyler. De var malt med sand iblandet malingen for å få et ekte inntrykk.

Fra entreen

Her var som nevnt fruens værelser, og vi så hennes soverom, sengen syntes jeg var svært smal. Det underlige syntes jeg var at en av ovnene var laget av tre. Jeg håper den var kun til pynt, ellers ville de leve farlig.

Fine rom

Fruens soverom

Flott innredning

Ovnen av tre

Anker hadde samlet 5000 bøker, og han kunne lese på fem språk. Flere steder så vi hemmelige dører og hemmelige ganger. Her kunne for eksempel tjenerne bære mat så ingen gjester så osv. Kong Christian Frederik hadde sine egne gemakker i selskapsfløyen der han bodde disse ukene. Hver kveld fikk 20 av Eidsvollsmennene spise ved hans bord. Spisestuen var møblert med tolv stoler langs veggene og kommode mellom vinduene. Bord ble båret inn når de skulle brukes.

Biblioteket

Flotte rom
 
St.. fine gardiner
 
Dit gjestene skulle komme var svært påkostet. Skarpe farger var blitt moderne ute i Europa, det måtte de selvsagt ha. Dette var rikfolk som hadde råd til dyre stoff. Ovnene skulle ligne på italiensk marmor, de ble derfor malt i svart, deretter satt på lyse malingsklatter.

Moderne farger

Italiensk stil

Del 2 i morgen.






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar