Tur i Finnmark, juli 2020, del 1

I år ble sommerturen lagt til Finnmark. En ukes busstur i regi av Peer Gynt Tours. Grytidlig stod  guiden Anne på Gardermoen og møtte oss som skulle bli med på turen. Jeg gikk bort til henne og ble krysset av på skjemaet. Rett før boarding måtte vi ta på ansiktsmaske som alle hadde med. Da alt var klart, gikk vi ut mot SAS- flyet. På Gardermoen var overskyet og litt regn. Vi var i luften rundt kl. 09.15, og flyværet var fint.

I luften

Masken var på hele flyturen

Vi var på vei mot Norges nordligste og østligste landskap som utgjør Finnmark og Troms fylke. Dette er Norges største fylke, og er inndelt i 39 kommuner. De fleste samiske og kvenske institusjoner ligger i Finnmark. Nå hadde vi fint flyvær, men skyet hele veien. Vi fløy over Sverige, og landet i Kirkenes litt før kl. 11.00. Før vi landet, så jeg mye berg og mange små vann. Mens jeg ventet på bagasjen, studerte jeg en utstoppet brunbjørn som stod rett ved.

Rett før vi lander
i Kirkenes

Bjørnen

Rett før jeg gikk ut, tok jeg av munnbindet. Så ut til bussen som stod klar, jeg leverte kofferten til sjåføren som het Vidar. Jeg tok plass i bussen som så ganske ny ut, og var stor med mange seter. Nå fikk jeg greie på at vi var 25 turdeltakere. Det tok ca. 10 minutter inn til Kirkenes som jeg synes var en spesiell by. Det var få boligblokker, mest flere typer privathus. Ungdomsskolen lyste opp i knall gult, men det ganske nye sykehuset var svært mørkt, nesten svart. Vi skulle først ta en byrunde med bussen før vi sjekket inn på hotell. Jeg så i Hurtigruten på vei til stedet vi stoppet ved en stor kafé og spiste, på flyet var ikke lov å servere verken mat eller drikke.

Hurtigruten

Kafeen

Fra byen

Vi kjørte til statuen av en russisk soldat, den var til ære for de russiske soldatene som frigjorde Finnmark. Først bombet russerne byen grassat, så rykket de inn i byen. Det var både profesjonelle russiske soldater, men også kriminelle som fikk slippe ut av fengslene i Russland, og Stalin lovet dem frihet dersom de overlevde krigen. Russerne mistet rundt 500 soldater her i slaget om Kirkenes. Tyskerne Brukte den "brente jords taktikk" og brente ned alt som kunne brennes, skjøt buskapen de hadde igjen. Russerne vant over nazisoldatene, og for å hedre deres innsats er statuen satt opp. Hit kommer hvert år russere også på høyt nivå, for å minnes frigjøringen i oktober 1944, da holdes taler og blomster lagt ned.

Den russiske soldat

Det var artig å se på skiltene, også på hushjørner i byen. De var skiltet på flere språk som for eksempel norsk, samisk, finsk og russisk. I dag har Kirkenes rundt 4000 innbyggere, mest nordmenn, men også en del russere, litt finner, og samer. Et sted kalles "lille Moskva". Husene vi passerte var fra etter frigjøringen, bygd med penger fra Marshallhjelpen. Nå kjørte vi opp i høyden til et utkikks punkt, og så utover byen.

Gatenavn på flere språk

Utsikt til byen

Så kjørte vi ut fra byen og passerte vannet med en fontene, og en rundkjøring med en figur som jeg syntes lignet på et sametelt. Videre så vi i Elvenesbrua og  innover fjorden mot russegrensa.

Vannet med fontene

Rundkjøringen

Vi så innover mot grensen

Vi gikk av bussen ved grensen, Porten stod åpen, men der var en tydelig strek i veien, det var ikke lov å trå over den. Vi så først en norsk tollstasjon, så var det videre Russland. Ingen av oss våget å g over grensen.

Her er grensen, se streken
nederst i bildet

Skiltet rett ved

Sjåføren venter tålmodig

Videre kjørte vi over Pasvikelva og videre til der det har vært gruvedrift i Kirkenes. AS Sydvaranger var et norsk gruveselskap grunnlagt i Kirkenes i 1906 med tysk og norsk kapital. De utvant jernmalm gjennom det meste av 1900- tallet, og var Norges største gruveselskap. Eksport av jernmalm startet i 1910, men anleggene ble ødelagt av russernes bombing og tyskernes tilbaketrekning under Andre verdenskrig. Selskapet startet opp igjen i 1952, men senere innstilt. Det ble prøvd med drift også senere, men det ble ingen stor suksess. Nå så vi i stedet der gruvene var, samt så utstilt ting som var brukt. Så kjørte vi forbi der det blir fisket mye kongekrabbe, og vi så bort til andre sida som ble kalt "Sameland", oppe i dalen der er mye rein.

Gruvene var her

Utstilling

Her er mye kongekrabbe

"Sameland"

Guiden fortalte om da ungdomsklubben i området ble lagt ned, da ble ungdommene så rasende at de rev ned busskurene. Myndighetene satte opp nye, men ungdommene rev dem ned. Da kom en gluping med ideen om å bruke det en av de store gravemaskinene brukte i arbeidet med jernmalmen. Nå har de i hans område et sted å vente på bussen i ruskevær.

Solid busskur

Vi kjørte nå til et sted det stod to minnesteiner. Den ene for frigjøringen av Finnmark. Den andre

er til minne om de som gjemte seg i en berghule, for de ville ikke tvangs evakueres. Rett ved var

en paviljong som russerne brukte når de hyllet frigjøringen hvert år i oktober. Rett ved var et buss-

skur, det var russiskinspirert i byggestil. Men nå kjørte vi til sentrum og sjekket inn på hotell Thon. 

  

Minnesteinen over frigjøringen

Minne over de som bodde i berghulen 

Russisk paviljong,
pluss busskur

Etter å ha jekket inn på hotellet, gikk jeg en liten tur i byen, kirken lå rett ovenfor hotellet, men den var stengt. Her var utsikt ned til hotellet. Ved havnen var mange krabbeteiner, de hørte til russiske fiskere, mange av dem hadde base her i Kirkenes.

Kirken

Utsikt til hotellet

Krabbeteiner

Nå traff jeg en dame fra reisegruppen, da slo Ruth og jeg lag en tur videre i byen. Her et sted så vi grensepåler. Den gule er norsk, den andre russisk. 


I Kirkenes

 Grensepåler

Også fine markblomster
i området

Middag spiste vi samlet på hotellet kl. 19.00. Etter den ble det en ganske tidlig kveld for meg, for dagen hadde startet tidlig. Men solen skinte fortsatt bak skyene. Første dagen på reisen var over.

Solen fortsatt oppe
kl. 23.30