Hattemakergården
Nå kom vi til Egertorget som egentlig ikke er noe torg, men et restareal som oppstod omkring 1840, da "Slottsveien" (Karl Johans gate) ble knyttet til den østre delen. Plassen har navn ette bryggerieierne Eger som eide Egergården, men den ble revet for å binde gatene sammen. På bildet under ser vi i bakgrunnen Eger motemagasin med dyre merkebutikker.
På Egertorget
Om sommeren er Egertorget ofte tumleplass for gatemusikanter og gjøglere. Da vi passerte stod en kar i "gullklær" på en liten kasse, stiv som en pinne, flere stoppe og fotograferte og slengte noen slanter i esken hans.
Levende statue
Her ved Egertorget er Horngården som er et 8 etasjer høgt bygg, det ble oppført i 1930. Bygget går under tilnavnet "Norges første skyskraper".
Horngården
Nå var utsikten til den delen som turister forbinder med Karl Johan. Men gaten strekker seg som vi vet fra Jernbanetorget i sydøst til Slottet i nordvest. Gaten består av to forskjellige gateløp med hver sin historie. Østre del fra Egertorget til Jernbanetorget lå innenfor Christian IVs byanlegg, nær vollene som omga byen.
På Karl Johan
Tostrupgården ble reist i 1896- 1898. for juvelerfirmaet Tostrup. De tre øverste etasjene er kledd i eksklusiv marmor. Stilen er blanding av nygotikk og nybarokk. Bygget var svært moderne for sin tid, og hadde både heis og elektrisk lys. En tid holdt Tostrupsgårdens Privathotel til i bygningen, hotellets mest kjente langtidsbeboer var bohemen Hans Jæger. Han bodde her fra 1906 og til han døde her i 1909.
Tostrupgården
Nå kom vi til Stortings plass, en steinlagt plass med portugisisk granitt. På plassen står en statue av en sittende Christian Krohg. Maleren hadde atelier og malerskole i 1880- årene i loftetasjen i Centralgården. Den ser vi i bakgrunnen på bildet under.
Ved statuen av Krohg
Plassen her er best kjent som "Dasslokket". Navnet kommer av at før lå her offentlige underjordiske toalettet under plassen. Nå tok vi en pause på uteserveringen. Da hørte vi skrål og så politibiler. Jeg gikk nærmere gaten og så en liten flokk med palestinsk flagg. På en plakat stod at den israelske staten var opprettet ved terror. Jeg lurte på om det var en flokk analfabeter som gikk der. Alle vet at den israelske staten ble opprettet av FN i 1948. De kan være uenige i Israels politikk, men de bør holde seg til fakta. Heldigvis hadde jeg på meg t- skjorten jeg kjøpte i Israel for noen år siden.
Demonstrasjon
Da vi skulle gå videre kikket jeg bak statuen av maleren Christian Krohg. For første gang la jeg merke til at en krukke med pensler var på baksiden av statuen. Det var artig å se.
Malerpensler
Vi må ta med Grand Hotel som ble åpnet i 1874, og ble ombygd og utvidet gjennom 1880 og 1890- årene. Den nyklassisistiske fasaden er dekket med lys granitt. Hotellet har 238 rom og 51 suiter.
Grand Hotel
Nå var vi kommet til "Løvebakken". Navnet er etter løvene som ligger og vokter ved inngangspartiet. Løvene er formet av billedhuggeren Borch. Men de er hugget ut i stein av straffangen Mørstad, som da satt på Akershus festning og ventet på sin dødsdom. Som takk for arbeidet med løvene ble han benådet av Regjeringen i 1873, etter først å ha fått avslag tre ganger.
På Løvebakken
Stortinget stod ferdig og ble tatt i bruk 5. mars i 1866. Her holder som alle vet den norske nasjonalforsamlingen til. Bygningen er tegnet av den svenske arkitekten Langlet. Stortinget er i nyromantisk stil, materialet er gul granitt, sokkel og detaljer er i granitt.
Stortinget
Vi stod på Eidsvoll plass. Opprinnelig var området mellom dagens Storting og Nasjonalteateret et sumpområde. Etter at nordlige del av Karl Johan ble bebygd med fasjonable bygårder, ønsket de rike gårdseierne å unngå nabobebyggelse over gaten, de ville ha en park som nærmeste nabo. Området ble kalt Huseiertomten og overført til staten i 1858,under forutsetning av at den ikke ble bebygd. Den fikk navnet "Eidsvoll plass" i 1864.
Ved Eidsvoll plass
Karl Johan 35- 43 har beholdt de gamle senklassistiske fasadene fra byggene som ble bygd mellom 1840- 1860. Det røde bygget under er Victoria Teater som ble oppført som forretningsbygg i 1867, men ble senere kino. Etter det ble her teater, og holdt konserter. I dag Norges Nasjonale Jazzscene. Vi ser også Paleet kjøpesenter og med forskjellige serveringssteder.
Elegante bygg
Bassenget og fontenen på vestsiden av Eidsvold plass ble anlagt i 1956, bekostet av Christiania Spigerverk, og fikk av den grunn kallenavnet "Spikersuppa".
Siste del om dette temaet kommer i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar