Museumsbesøk på Tjuvholmen, juli 2015, del 2

Da var jeg ferdig med første huset på Astrup Fearnley museet. Nå skulle jeg ut og over veien til det andre huset. Stor var min forundring da jeg kom ut og så at det regnet ganske kraftig. Jeg spurtet i vill fart over veien og nesten stupte inn den åpne døren til neste hus i museet. Her kan vi se verk fra Astrup Fearnley samlingen. Det er en av Norges viktigste og mest omfattende private samlinger av Samtidskunst.

Neste avdeling

Noe av det som var utstilt her hadde jeg sett før. Som kunstverket som hang i tre glassmonter på veggen i første salen. Det var i glass, speil, aluminium og sauer. Det minnet litt om sauekjøtt som hang til tørk. Kunstverket er laget av Damien Hirst, 1965, England. Tittelen er: God Alone Knows 2007. 
    
Kunstverket

Jeg vil også ta med et kunstverk av Alex Israel, 1982 USA. Tittelen på verket var: Selvportrett 2013.

Ikke verst

Nå gikk jeg mot et annet rom, da oppdaget jeg bildene som flimret i gulvet. Det var rett og slett en videofilm som var i gang. For meg så det ut som filmen handlet om sykler, lyktestolper osv. Jeg leste på lappen som hang på veggen: Paul Chan, 1973 Hong kong. Video i gulvet. Varighet 17 minutter.  Jeg spaserte over filmen til neste sal.

Videofilmen i gulvet

 

Nå så jeg blant annet store malerier i forskjellig materialer. Jeg stod en stund og så på et bilde laget av Julie Mehretu, Etiopia 1970. Bildet hennes var i blekk og akryl på lerret, men jeg så bare farger. Men ante jeg et elefanthode hvis jeg så lenge på det? Bildet hadde tittelen: Mumbo Jumbo, 2008. 

Bildet

Neste jeg stoppet opp ved var også et stort bilde. Det var laget av Dan Colen, 1979 USA. Materialene var tyggegummi på lerret. Forundret så jeg på verket som hadde en lang tittel: Dont Jugde a Book by its cover ( Another Contry) 2010.

Bildet med tyggegummi

 
Før jeg gikk fra denne salen tok jeg bilde av rommet.

 

 

Nå gikk jeg opp i andre etasje og trodde først at jeg var kommet til et lager med maling, men så forstod jeg det var bilder på veggen og oppstilling med malerspanner. Jeg leste på en plakat som fortalte at dette var laget av to kunstnere som jobbet sammen. Wade Gayton og Kelly Wallur, begge fra USA. De bruker forskjellige teknikker, malerspannene var her viktig for installasjonen.

Rommet sett fra ene siden

Fra andre siden

Nå var museumsbesøket over og jeg gikk ut, det regnet litt enda da jeg spaserte fra Tjuvholmen mot Aker Brygge. Himmelen så mørk og truende ut over Akershus Festning.

Truende skyer

Nå hørte jeg tordenen tilta, og regnet ble heftigere, da svinget jeg inn på Fraydays der Hedda og jeg spiste is for ikke lenge siden. Men nå gikk jeg inn i lokalet. Også denne dagen spiste jeg is, men den var mindre enn sist.

Is er godt

Da jeg kom ut hadde det lettet, og jeg hastet mot mitt faste busstopp nedenfor slottet. Da jeg passerte Nasjonalteateret  kastet jeg et blikk på Per Aabel, en av våre store skuespillere som muntert stod på sin sokkel. Da jeg ventet på bussen var været fint igjen, men jammen er det skiftende. Jeg tenkte også på kunsten jeg hadde sett. Samtidskunst er jeg som nevnt ikke særlig glad i, men er fasinert av alt de forskjellige kunstnerne innen denne typen kan finne på. En interessant stund på museet.

Per Aabel