Sommertur 2017, del 4, august 2017

Vi tok toget til neste by som heter Vernazza. Den ligger ved en bukt med bebyggelse oppetter dalsidene, nesten som et amfiteater. Dette sies å være en av Italias vakreste byer, og det er ingen overdrivelse. Vernazza er en skjønnhet av en landsby. Vi gikk ned til bukten og så på småbåtene, og på dalsidene som lå grønne oppover. En kirke tronet over bukten, den besøkte jeg før vi dro.

Nedover mot bukten

Fra bukten

Grønne dalsider

Vi så i kirken

Vakker by

Jeg spaserte alene til kirken, inne var den ganske mørk, samt monumental innredning. Jeg var rask ut i solskinnet igjen, nå skulle vi ta lokaltoget til siste byen vi skulle besøke.

Monumentalt kirkerom

   

Skriftestol?

Siste byen vi besøkte heter Riomaggiore. Den lå som en klynge ved havet, og de smale gatene gikk bratt oppover. Det er denne byen som ligger nærmest La Spezia. Vi spaserte oppover det jeg tror var hovedgaten, her var mange små butikker. På flere de små balkongene hang klær til tørk, eller til lufting.

Fra hovedgaten

I Riomaggiore

Klær til tørk

Utsikt til sjøen

Så tog tilbake til La Spezia og  taxi tilbake til båten. Det var en helt spesiell opplevelse å besøke de tre små byene. Etter en sen lunsj gikk vi ut på dekk for å studere en stor flott havseiler som lå ankret. Sølvfarget med tre staute master. Den het: White perle. Eieren er en russiske milliardær som er blant de 100 rikeste i verden. Båten med mastene er 91 meter høy, litt mindre enn Big Ben. Båten kostet 3 milliarder norske kroner.

Havseileren

Så var det avseiling fra La Spezia, ytterst i bukten passerte vi noe vi kom til var en slags oppdrett, kanskje av skalldyr. Nå ble kursen satt mot Frankrike. Det ble en flott solnedgang denne kvelden.

Solnedgang

Så kveldens middag. Etterpå var vi innom og hørte en dame synge karaoke. Hun var svært flink, og vi kom til at hun uten tvil var en sangfugl på stedet hun kom fra. Det var flott å sitte på balkongen i en aften som dette da vi stimet på et blikkstille hav.

Middag

Karaoke

Da jeg så ut morgenen onsdag 2. august lå vi ankret på bukten ved Villefranche Sur Mer. Det er en liten by i det franske fylket Alpes- Maritimes. Byen har knapt 7000 innbyggere, og ligger 6 km fra Nice. Første gangen jeg var her ruslet vi kun rundt i denne idylliske lille byen, men nå hadde vi bestemt oss for å ta en tur til Nice.

Bukten ved Villefranche

Etter frokost fulgte vi en av de små båtene som pendlet mellom båten og land. Vi spaserte litt oppover i byen der vi tok en Hop on- buss til Nice. Vi kjørte gjennom naturskjønt område, vi hadde panoramautsikt fra busstaket. Jeg hadde vært i Nice flere ganger før, men nå kjørte bussen også i utkantene av byen, og det var første gangen for meg. Nice er en fin by. Mange flotte bygg. Kjent er det elegante hotell Negresco.

Hotell Negresco

Statue

Detalj på et bygg

Nice har om lag 350 000 innbyggere. Det er en vakker by, ikke rart den blir kalt: Nice la belle, Nice den vakre. Byen har vært under forskjellige herskere, men siden 1860 vært under Frankrike. De naturskjønne omgivelsene og det behagelige klimaet gjorde at det engelske aristokrati og rikfolk la sine ferier hit på slutten av 1700- tallet, noen var her hele vintrene. Nå gikk vi av bussen ved hoved promenaden ved sjøen, den har navn etter de første besøkende: Promenade de Anglais.

Fra Nice

Fra stranden

Ved promenaden

Vi snakket om det fæle terrorangrepet som fant sted her for ikke lenge siden. Uskyldige offer blir drept av det jeg mener er hjerneløse idioter, kun slike kan gjøre noe sånt. Det var svært varmt i Nice, så vi tok Hop on- bussen og kjørte gjennom det vakre landskapet tilbake til Villefranche. Flere av de mest kjente malerne søkte hit til område på 1800- og 1900- tallet på grunn av den klare luften og det myke lyset. Som eksempel kan jeg nevne Chagall, og Matisse.

Hop on- bussen

På tilbaketur

Vi nærmet oss Villefranche og så da cruisekipet på bukten, og den lille, men sjarmerende byen vi skulle gå av bussen. På kaia ble vi møtt med kald drikke og iskalde kluter til å tørke svetten i varmen.

Reflektion

Sjarmerende by

I Villefranche

På vei mot skipet så vi en flott privatbåt låg ankret der, hvem eieren var vet jeg ikke. Om bord ble det lunsj, men så måtte jeg ta en pause på lugaren, varmen hadde vært nesten plagsom i Nice. Nå var det greit å lese på lugaren. Nå leste jeg om igjen boken Sult av Hamsun, det var lenge siden sist. Men da det ble avseiling var jeg klar på dekk.

På vei mot skipet

Privatbåten

Klare å gå om bord

Avseiling

 

Som vanlig ble det en hyggelig og god middag. Senere kom vi forbi et kor som satt og sang i en av salongene. Det var sikkert et sangkor på tur. Jeg tok opp en video, der høres sangen, men videoen ble for mørk, derfor legges den ikke ut. Atter en dag med nye inntrykk på cruiset var nesten over. Nå kurset båten mot Spania.

Forretten ble salat

Del 5 i morgen.