onsdag 24. april 2019

Påsketur til Stettin, del 2, april 2019

Jeg startet morgenen med en liten morgenrunde i hagen, og hadde selskap av Aira. Etter frokost skulle vi besøke en vingård. Det var ganske nyst jeg visste at de produserte vin i Polen. Klokken 11.00 ble vi hentet av buss og kjørte mot vingården som først var en stor bondegård. Det var tre brødre som bygde opp vingården, i 2013 startet de med vindruer. De hadde en fra Tyskland som var rådgiver, tyskerne har lenge drevet med vinproduksjon. Rett før vi var framme, kjørte vi gjennom en landsby, den skulle vi innom på hjemvei. Etter 45 minutter svinget vi opp foran huset på vingården.

Aira på terrassen
Framme på vingården

Først ble vi mottatt av en av eierne, så tok en ung dame over. Hun ba oss ta plass i en stor bil, så kjørte vi til vinmarkene. Vi stoppet et sted med utsikt til et lite vann, og i huset tror jeg var blant annet vanningsanlegg. Her fikk vi orientering om dyrkingen og stellet av vindruene.

Orientering

Utsikt til vannet

 Etter orienteringen gikk vi et stykke på veien mellom de store vinmarkene. Drueplantene var merket på stolper for hver sort. Iblant stoppet den unge damen og forklarte. Et sted kom vi til et høyt tårn med en plattform på toppen. Der hadde de god utsikt over området, pluss de kunne holde borte fugler fra druene.

Druetypen merket

Fra området
Tårnet
Utsikt fra tårnet

Etter besøket på vinmarkene, kjørte vi tilbake til vingården som heter Winnica Turnau. Der ble vi orientert om prosessen ved vinlagingen og om lagring. Så gikk vi opp i andre etasje, der var rommet vi skulle smake på vinen.

Prosessen med vinlaging
Lagring

Først fikk vi høre om oppbyggingen og starten av vingården, samtidig så vi bilder på en stor skjerm. På bordet stod fat med to sorter hvit ost, samt loffskiver. Nå fikk vi smake fire sorter vin. Vinene smakte godt, særlig en av hvitvinene. Senere var vi innom utsalget. Den som ønsket kunne kjøpe. Besøket på vingården var interessant.

Orientering
Vinsmaking

Så kjørte vi fra vingården. Våren var kommet langt i dette området. Markene var grønne og trærne var i full skrud. I en av type trær trodde jeg var fylt av skjorereir, men så fikk jeg vite det var bare var blad som satt sammen formet som sirkler.

Trær med blad
som blomsterkuler

Nå stoppet vi i den lille landsbyen Banie, den ligger ca. 30 km sør for Stettin. Vi gikk inn på gravstedet der den polske sjåføren Lucas Urban ligger gravlagt. Han var sjåfør på semitraileren som ble røvet av terroristene som brukte den til terrorangrepet på julemarkedet i Berlin i 2016. Han ble funnet død med flere knivstikk og så skutt.

På vei mot gravstedet

Rune fortalte at de passerte stedet her da sjåføren ble gravlagt. Da var det enorme køer blant annet med store lastebiler, andre biler og traktorer. Alle ville vise sin siste ære til den 37 år gamle sjåføren som måtte bøte med livet. 

Her hviler 
Lucas Urban

Vi kjørte bare et lite stykke til på hjemvei før vi svinget inn til stedet kalt Wood Crooked. Dette er et område med om lag 100 furutrær som ble plantet rundt 1930, da var stedet her fortsatt tysk. Det er antatt at menneskelig verktøy eller teknikk er brukt, hvorfor vet man ikke. Det er også tippet på at trærne er blitt deformert for å brukes til møbler. Andre mener snøstormer har skylden. Ingen vet det rette svaret. Jeg syntes det var utrolig å se.

Merkelige trær

I Wood Crooked

Så kjørte vi siste stykket tilbake til Stettin. Nå ble det pause fram til kvelden, da skulle vi spise middag på Ricoria. Bordet stod ferdig dekket da vi kom, vi var ni til bords. Nå ble det forrett, så hovedrett som var and. Nå kommer desserten, tenkte jeg, men der tok jeg feil, nå kom fat med en masse småretter, så kom isen til dessert. På første bilde under er mor til Iza til venstre.

Pause før kvelden
Fra Ricoria
Fra middagsbordet
Retten før desserten

Nå trodde jeg selskapet var over. Jeg feiret bursdagen i november i Kenya, og visste vi skulle spise middag her på restauranten i Stettin. Men plutselig kom de trillende inn med en stor kake. Så  startet et fyrverkeri der fem strålet knitret og freste. Da det var gjort, ble jeg bedt om å skjære første stykket. Da sang de så det ljomet. Det ble en fin avslutning på middagen.

Fyrverkeri

Jeg skal skjære første stykket

Så tilbake til huset. Jeg trodde kvelden var over, der tok jeg feil igjen. Britt- Nina hadde på lur en overraskelse til. Da hun feiret et jubileum her for seks år siden, hadde hun fått en flott presang av en god venninne. En stor flaske Moët t Chandon Champagne. Nå var det på tide å åpne den mente hun. Nå ble punktum satt for dagen. Et flott sprudlende punktum.

Binni med champagnen
Fortsettelse.
  
  
  
  

   




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar