Vakkert landskap
Vi var nå i Skottlands hjerte, det tidligere kongeriket Dal Riata, nå kalt Argyll. Nå nærmet vi oss Inveraray, og ovenfor byen tronet Inveraray Castle. De som ønsket kunne gå av bussen, spasere til slottet og derfra gå til byen. Det ville jeg. Slottet er nå hjem til dagens hertug av Argyll.
Staselig slott
En fin spasertur ned til byen. Inveraray ble grunnlagt i 1745 av datidens hertug av Argyll, med andre ord en fyrstelig by. I disse traktene trente 250 000 allierte soldater før D- dagen under Andre verdenskrig. En sjarmerende by.
Fra Inveraray
Det var privat lunsj, og nå måtte vi ha mat. Vi fire norske slo oss sammen og spiste på puben til et fint hotell. Inne hadde en spesiell og koselig atmosfære. Maten var god også.
Her spiste vi
Spesiell atmosfære
Vi spaserte videre i byen og kom ned til havna. Det var lavvann så båtene stod på sandbotnen, men vannet var på vei tilbake. Jeg fortsatte bortover til en statue som stod i nærheten. En soldat i kilt på en sokkel. Teksten fortalte at det var et minnesmerke over soldater som falt i Første verdenskrig, 1914- 1918.
Lavvann
Minnesmerke
Turen fortsatte i fint landskap. Vi passerte store ruiner av et slott i vannkanten, vi så flere slike i løpet av turen. Vi kurset nå mot byen Oban som ligger ute ved kysten. Da vi kom fram, sjekket vi inn på et hotell for to netter.
Slottsruin
I Oban hadde vi privat tid før middagen, dermed slo jeg lag med den andre norske damen og ruslet rundt i byen. Den lå ved bukten som var formet som en hestesko. Oban er egentlig en ferieby, i turistsesongen kan her være 25 000 besøkende.
I Oban
Turistbyen
Senere spaserte vi til en restaurant ved havnen der vi samlet spiste middag. Etter middagen gikk vi to damene en tur i byen. Det var en fin sommerkveld med et ekstra fint lys på himmelen. En hyggelig kveld.
På kveldstur
Lørdag morgen gikk vi samlet til fergeleiet i Oban. Klokken 10.30 gikk fergen ut til første øya vi skulle besøke. Øya Mull ligger i indre Hebridene. En fin fergetur på 45 minutter, omgivelsene lignet på norsk kystlandskap. Da vi gikk på land, så jeg en norsk båt ved kai.
Norsk båt til venstre på bildet
Øya Mull
Vi gikk på land og tok plass i bussen, nå skulle vi kjøre tvers over øya til Fionnphort. Turen gikk gjennom kupert, grønt, fint landskap, også lyngheier, en del skog, samt noen myrområder. På denne øya har Paul McCartney sommerhus. Vi passerte et hus som nettopp var solgt for 450 000 pund, men guiden visste ikke hvem som hadde kjøpt det. På øya finnes hjort, og ørn er innført fra Norge. Vi gjorde ikke stopp, så jeg har ikke bilder fra Mull før vi kom fram til Fionnphort.
Nær havna på Fionnphort, Mull
Nå gikk vi om bord på en liten båt som først skulle ta oss til den spesielle øya Staffa. Besøk der er væravhengig, og vi var heldige for det blåste ikke. Igjen en fin båttur, og først gikk båten nær den store havgrotten på Staffa, Fingals Cave. Vi så inn i åpningen. Så la båten til, og vi klatret opp på en ganske bratt trapp til toppen av øya som består av basalt. 42 meter opp.
Vi så havgrotten
På toppen av Staffa
Vi gikk innover åskammen for vi skulle til et sted vi så fjellet der lundefugler hekker. Vi så noen få som fløy til og fra redet sitt, men på sjøen under så vi massevis av lundefugl.
På vei til utkikkspunktet
Vi ser etter lundefugler
Men de likte seg best på havet
Så tilbake for å dra fra Staffa. Det forundret meg at det vokste så mange blomster her. Mens vi ventet på båten fikk jeg studert den spesielle naturen ved øya. Klatreturen ned var ikke så skummel som da vi skulle opp.
Fine blomster
Båten er på plass
Flere på vei ned
Nå gikk turen til Iona som er en vakker, grønn øy med kvite sandstrender ved Atlanterhavet som her er krystallklart. Først spiste vi lunsj på et sted nær havnen. Det begynte å regne og det regnet under hele besøket på denne øya. Iona er gælernes egen religiøse øy, før kalt for Druidenes øy. Her drev hellige menn hemmelige ritualer, men øya ble til slutt kristendommens vugge for britene.
Fra Iona
Vi passerte først restene av et nonnekloster. Her så vi et gammelt kors, og før stod det slike kors langs hele veien. Historien her har jeg ikke detaljer om.
Ruiner fra et gammelt nonnekloster
Slike kors stod langs veien
Neste vi kom til var Ionas eldste hus. Her er også en gravplass for mange konger, også åtte norske. Her er Mac Beth gravlagt. Mange tror det bare er en figur hos Shakespeare, men han har levd.
Eldste huset på Iona
Til slutt kom vi til Klosterkirken. Munken Columba ble bannlyst i Irland, og kom til Iona og grunnla det første kristne klosteret i 563. Først et kloster av tre, men på 1200-tallet ble det bygget et i stein. Columba var en særing, for han tålte ikke synet av kvinner eller kyr. Kyrne fikk ikke beite på klosterets område, og kom det kvinner måtte de raskt føres til en annen øy. Klosteret ble ødelagt, men senere restaurert.
Området ved klosterkirken
Besøket var over og vi ble fraktet tilbake til Mull. Her ventet bussen og vi kjørte tilbake samme vei vi kom, så ferge tilbake til Oban. En interessant dag. På hotellet måtte skiftes for jeg var gjennomvåt etter regnet på Iona. Nede i hotellbaren var opptreden med skotsk musikk og de fleste av oss møtte der. Først underholdt to karer, men så kom en kar i kilt og spilte på sekkepipe. Han marsjerte på gulvet og tok slike brå svinger at skjørte viftet, og det var ustyrtelig morsomt. En morsom avslutning på kvelden.
Karen kunne marsjere og spille
Del 3 i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar