Reise på Balkan, mai 2017, del 2

Det ble tidlig frokost på hotellet i Berat. Været var fint konstaterte jeg, mens jeg ruslet ute ved hotellet og ventet på avgang. Klokken 08.00 skulle vi dra og da satt alle 22 i reisefølget klar i bussen. Vi var 9 nordmenn, resten svensker, men også en danske og en fra Finland, men de bodde i Sverige.

Utenfor hotellet i Berat

Vi kjørte gjennom grøderikt landskap, iblant så jeg folk som arbeidet på jordene. Flere steder så jeg veksthus i plastikk. Guiden fortalte at de dyrket blant annet jordbær, tomater og gresskar. Hun sa det  var mye fattigdom i Albania, over 14 % levde under den nasjonale fattigdomsgrensen. 

Grøderikt landskap

Farger på husene

Vi gjorde et stopp i en ganske stor by som het Elbasan som ligger ca. 32 km sørvest for Tirana. Der gikk vi til en tidligere borg som på innsiden var restaurant og kafeer. Etter å ha sett det, spaserte jeg en liten runde i nærheten.

Inne på borgområdet

 Gamle borgmurer

 Fra Elbasan

Ved borgen så jeg en mann som samlet en spesiell sort blader som han la i et plastnett. Flere karer hjalp til. Jeg spurte hva han samlet, han svarte Cocablader. Her skal det tygges, tenkte jeg.

Karen med cocabladene

Turen gikk videre langs grønne dalsider, men også kalksteinsberg. Vi kjørte gjennom en liten by med fargeglade hus, de var lei av alt det grå i Albania.

Fargeglade hus

Kalksteinsberg

Nå kjørte vi opp i høyden på svingete veier, og vi så i Ohridsjøen. Nå nærmet vi oss grensen til Makedonia. Det var et vakkert naturlandskap i Albania, men jeg ble forferdet over alt søppelet langs veien. Det bør de få orden på raskt.

Oppe i høyden

 Vi ser i Ohridsjøen

Dette er unødvendig

Nå hadde vi kjørt på Via Egnatia, den gamle romerske hær- og handelsvei som ble bygd på 200- tallet før Kr. Den har vært viktig i Romerrikets historie gjennom hele antikken og den bysantinske tiden. Så passerte vi grensen og fortsatte inn i Makedonia som er et innlandsland her på Balkan. Landet som ble selvstendig i 1991etter å ha tilhørt Jugoslavia. Etter en kort kjøretur ble det lunsj. Vi kom til Galicica National Park. Vi spiste makedonsk lunsj i et idyllisk område.

Idyllisk sted

Neste på programmet var klosterkirken i klosteret St. Naum. Den hellige Nahum av Ohrid levde fra 830- 910. Da vi nærmet oss området hørte vi påfuglene som var praktfulle, en hanne slo ut fjærene, men av en eller annen grunn er de bildene forsvunnet. I klosterkirken var ikke lov å fotografere, vi fikk nøye oss med bilde av kirken.

Påfugl

 Klosterkirken

Nå gikk turen videre til Benbukta ved halvøya Gradiste. På 1200- tallet før Kr. levde her et neolitisk samfunn som var bygd på påler i Ohridsjøen. Området står nå på Unescos verdensarvliste.

Her gikk vi inn

 Sett på avstand

I sjøen så vi det krydde av småfisk. Det sies at folket her hadde en luke i gulvet på hytten, og når de trengte fisk var det bare å hente opp.

Hyttene

 Mye fisk i sjøen

Så siste strekket til byen Ohrid der vi sjekket inn på hotell Inex Gorica. Her skulle vi bo i to netter. Middagen spiste vi i sentrum av byen på en restaurant som het: Belvedere. Menyen var: Salat, stekt ørret, og kake til dessert. God mat. Det var et livlig tyrkisk privatselskap som fortsatt var i full gang da vi gikk. Nå med folkedans. 

Utenfor hotellet

 Hovedretten

 Ved middagen

 Folkedans

Fortsettelse i morgen.