Reise på Balkan, mai 2017, del 1

Denne turen kom egentlig raskere enn jeg hadde tenkt, men jeg bestemte meg for å dra. Reisen het: Fra Tirana til Tito. Turen startet grytidlig onsdag 26. april med fly fra Austrian som lettet 07.00 fra Gardermoen, 2,5 time senere var vi i Wien. Derfra med fly til Tirana i vel en time. På bildet under er personer som skal delta på rundreisen begynt å samle seg ved bussen på flyplassen.


På Moder Theresa flyplass i Tirana

Klokken 15.00 var alt klart, rundreisen på Balkan var i gang. Det var strålende vær, og på vei inn til Tirana, hovedstaden i Albania, så jeg kuer som beitet helt inn til veien. Republikken Albania ligger ved Adriaterhavet og Det joniske hav. Det er et lite land, Norge for eksempel er 11 ganger større. Inn byggertallet i landet skal være mellom 3- 4 millioner. I 1991 opphørte Albanias 45- år som kommu niststat. 

På vei inn til sentrum

 I hovedstaden sjekket vi inn på hotell Dynasti. Kl. 18.00 skulle vi dra for å spise middag på et spise sted som het Berlin. Det ligger i et populært restaurantområde som heter Blloku. Her ligger tidligere despoten Hoxhas palass, derfor var dette stedet forbudt område den gangen. Nå spaserte vi siste biten og passerte da palasset. Her levde kommunistlederen og familien i stor luksus mens folket levde i fattigdom. Til middag spiste vi albansk mat.

Ved Dynasti hotell

Litt av Hoxhas palass

Forretten var albanske delikatesser

Neste morgen sjekket vi ut fra hotellet, men vi skulle se mer av Tirana før vi dro videre. Vi så på arkitekturen i hovedstaden, mye er påvirket av den kommunistiske tiden, men så ble kunstneren Edi Rama borgermester, han satte i gang for å få farge både på hovedstaden og resten av Albania. Nå ble det skarpe farger på husene, folk hadde fått nok av grått.

Fra Tirana

Så dro vi opp til en høyde for å se Martyrenes gravplass. Her er 28 000 graver med falne fra Andre verdenskrig. Da despoten Hoxha døde ble han gravlagt her, men flyttet derfra i 1992. Folket ville ikke ære en slik tyrann. Her oppe er en 12 m høy statue av en kvinneskikkelse som skal symbolisere Albanias mor. Innskriften lyder: Evig leve til alle martyrer. Her oppe er flott utsikt over Tirana.

Martyrenes gravplass

 

God utsikt til Tirana

Tirana i bakgrunnen

  
Statuen

  

Neste besøk i Tirana var i det som sies å være Balkans eldste hus, det skal være fra 1500- 1600- tallet. Huset kalles Sali Shijaku- huset, et eksempel fra den ottomanske æraen. De siste 300 år er huset brukt til forskjellige formål som militært kontor, sykehus, og kvinnefengsel. Nå eies huset av kunstneren Sali Shijaku, mye av hans kunst henger på veggene inne i de spesielt innredede rommene.

Fra det spesielle huset

Til slutt skulle vi besøke Nasjonalmuseet som lå der som en grå betongkoloss. Inne var fotoforbud. Museet viser sammendrag av Albanias kultur og historie. De fleste av oss var interessert spesielt i kommunisttiden, fra Andre verdenstid til kommunismens fall i 1991. Lokalguiden orienterte. Der var blant annet bilder som understreket den fæle perioden. Jeg syntes det var fryktelig.

Nasjonalmuseet

Før vi dro fra Tirana spiste vi lunsj på en restaurant som lignet mer på en borg. Her fikk vi god mat, særlig falt desserten i smak.

Restauranten

God dessert

Så kjørte vi ut fra Tirana og om lag 17 km sørover. Vi kjørte opp i høyden med utsikt ned til dalene, videre ned i lavlandet der fjellene lå som et bakteppe.

Oppe i høyden

Grønne daler

Vi kurset mot den berømte byen Berat som er en av Albanias eldste byer, og som ble satt på Unescos verdensarvliste i 2008. Vi kjørte først opp til en festning. Alt på 300- tallet før Kr. ble det bygd en festning kalt Antipatrea. Her oppe var brosteiner blankslitte mellom hus fra middelalderen. Først besøkte vi en kirke som ikke var særlig stor, men helt spesiell innredning. På bildet under ser vi fra kirkerommet.

Santa Maria Himmelferd

Hus fra middelalderen

 

Vi ble budt på raki på en uteservering før vi gikk til en utsiktsplass med strålende utsikt til byen og naturen i lang omkrets.

Servering i høyden

Fantastisk utsikt

Så ned til byen Berat, populært kalt: Byen med de tusen vinduer. Og det er en spesiell by med de hvite husene oppetter skråningene. Byen skal ha ca. 60 000 innbyggere. Berat ligger ved foten av Tomorifjellene ved bredden av elven Osum.

Fra Berat

Vi kjørte til hotellet som lå utenfor sentrum. Det het Gega og var svært enkelt. Jeg forstod ikke opp legget på enkeltrommet mitt, det var meget enkelt, men hadde to senger. Men nå var det tid for middag som vi spiste på en restaurant, på en uteterrasse. Vi hadde utsikt bort til en moské, og mens vi spiste satte ropene om kveldsbønn inn med full styrke. Snart var en innholdsrik dag i Albania over.

Utsikt fra restauranten

Del 2 i morgen.