Frokost på Bianca
Det brant på peisen
Fra resepsjonen
Vi kjørte ned fra høyden i flott natur, gjennom Moracaravinen og nedover mot kysten. Elven Moraca har sin opprinnelse i nordlige Montenegro ved foten av Rzacfjellene. Elven renner fra nord til sør og munner ut i Shkodersjøen.
Ned fra høyden
Flott natur
En kort pause med utsikt til en grønn dal, fortsatte vi mot målet som var fiskerstedet Virpazar. Vi skulle ikke besøke hovedstaden, men kjørte forbi i utkanten. Da vi nærmet oss målet, passerte vi en vik med masse vannliljer.
Pause
Passerte Podgorica
Vannliljer
Framme i Virpazar spaserte vi siste stykke opp til en kafé. Der fikk vi servert juice laget av granatepler. Den smakte friskt og godt. Fra kafeen var utmerket utsikt ned til sjøen.
Juice av granatepler
Fin utsikt
Neste var båttur på Shkodersjøen. Vi gikk ned til havnen rett nedenfor kafeen, og passerte da et minnesmerke som gjaldt Andre verdenskrig. Da alle satt klare i båten, putret vi utover sjøen, først langs høyt gress, så ut på sjøen som lå stille og rolig i det strålende været.
Minnesmerket
Blant høyt gress
Vakkert på sjøen
På båttur
Under turen ble vi servert et lite beger med vin, man kunne også få det som sterkere var, jeg nøyde meg med vin, sener fikk vi også juice. Det var fint ute på sjøen, jeg så noen fugler, men ble mest opptatt av noen skarver som holdt til ved en buske som lå i vannet.
Mannskapet serverer
Stille på sjøen
Skarver
Etter den hyggelige sjøturen hadde vi litt privat tid på stedet. Dette var et lite sted med bare 337 innbyggere. Det holdt med en kort spasertur, men idyllisk sted.
Båten vi fulgte
Lite sted Virpazar
Neste på programmet var besøk på en vingård i nærheten. Da vi kom fram stod gode smakebiter klar. Etter å ha hørt om vinene, ble det vinsmaking. De gode sakene som skulle spises til vinen ble som en lunsj. Dette var en familiebedrift, både besteforeldre, deres sønn, og hans voksne ungdommer var til stede. Datteren i huset forklarte om vinproduksjonen.
På vei til vinsmaking
Gode smakebiter
Sammen med de som startet opp
vingården
Turen fortsatte i retning havet. Høye fjell skilte Shkodersjøen fra Adriaterhavet, men løsningen var tunneller. Vi hadde en times opphold i byen Bar. En by som ble oppbygd etter Andre verdenskrig. Vi gikk mot strandkanten, der ble det vassing, soling og avslapning ved havet.
Reisefeller ved Adriaterhavet
Svensk dame på stranden
Ved Adriaterhavet
Vi kjørte ut fra Bar, nå var det bare en time til Albanias grense. Neste dag var avreise, og det var fra Tirana. Vanlig prosedyre ved grensen, vi kjørte tilbake til Albania der reisen startet, der skulle den også avsluttes. Vi kjørte til byen Shkoder, der skulle vi overnatte. Etter å ha sjekket inn på det spesielle hotellet, gikk jeg en tur i byen, men holdt meg nær hotellet. Noen av boligblokkene så litt shabby ut.
Fra hotellet
Lokal boligblokk
Fra byen Shkoder
Om kvelden spiste vi samlet middag på hotellet. Restauranten var like spesiell som resten av hotellet. I ene enden av rommet var en stor grue der de stekte brød og noe som lignet på pizza. Hovedretten ble båret inn i en stor gryte der det var trekull i en del under gryten. Slik holdt retten seg varm. Dette var vår siste kveld på turen. Neste dag var avreisedag.
Gruen
Hovedretten
Fra middagen
Flere av gjestene
Siste del i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar