Vær og værvarsler, januar 2016

Gustav Bjørbæk har skrevet en bok som heter: Norsk vær i 100 år. Den liker jeg å lese i for å se hvordan været var i gamle dager. Nå er vi i gang med januar, og jeg har konsentrert meg om den måneden. Jeg skal ta med litt her for å formidle været i januar tilbake i tid.

Boken

I 1893 var det en kald vinter i hele Norge, den nest kaldeste vinter i hundreårsperioden. I Karasjok var minimumstemperaturen minus 48,4. I Bergen var den minus 10,8, og i Kristiania
minus 24,6.Det var dette året Fritjof Nansens kone, Eva, skrev en artikkel i Verdens Gang der hun forsvarte kvinnens rett til å gå på ski. Bildet av skidamene under er tatt ca. i århundreskiftet og finnes på Folkemuseet.

På ski

    
I 1901 hadde Trøndelag en kald vinter med maksimaltemperatur på minus 16, 3. Mens Tromsø opplevde sin mildeste januar noen sinne. Maksimaltemperaturen var på 5,9 grader, men de hadde mye nedbør. Det blåste kraftig i Nordland, for i januar omkom 35 personer under en orkan.

Uvær

Vinteren 1904 opplevde Røros og Trondheim den tørreste vinteren i hele hundreårsperioden. Trondheim hadde makstemperatur på 9,1, Røros 5. I Ålesund brøt ut brann 23. januar dette året. Det blåste sterk storm så ilden spredte seg fort. 1000 hus brant ned, 12 000 mennesker ble husløse.  Utrolig at bare 2 personer omkom.

Brannen i Ålesund 1904

I 1917 var en kald vinter over hele landet. På Sørlandet ble det en snørik vinter. Januar var usedvanlig kald i Sør- Norge. I Kristiania var det i tillegg mangel på kull. Det førte til stengte teater, skoler, og restauranter. På bildet under har noen vært heldige å fått ak i kull.

Hjem å fyre i ovnen

1922 ble det normal temperatur i landet, men kald vinter på Sør- landet og i Trøndelag. Det var trange tider for mange,  26. januar demonstrerte store mengder arbeidsløse i Kristiania. Denne vinteren var det kun Finnmark og Østlandet som hadde noe snø å snakke om.

Lite snø

   I 1927 ble en mild vinter på Østlandet og Vestlandet, men i Troms kaldere enn normalt, Østlandet fikk ekstreme nedbørsmengder, Nordmarka fikk masse snø. Det blåste voldsomme stormer på kysten av Sunnmøre. Flere båter forliste og 33 mennesker omkom.

Sterk storm, et maleri

 I 1937 ble mild vinter over hele Norge. Sørlandet og Vestlandet fikk mye nedbør, mens Trøndelag fikk mindre nedbør enn vanlig. Vinteren 1937 ble preget av dårlig vær og mange forlis langs norskekysten. 19. januar startet toget fra Oslo med kurs for Bergen, men ble stående fast i snøskavler ved Fagerbotten. Det går et halvt døgn før de 74 passasjerene om bord fikk hjelp.

Mye snø

Vinteren 1943 ble mild i hele Sør- Norge, men Troms- distriktet fikk en kald vinter. Finnmark fikk normale temperaturer. Norge var nå okkupert av tyskerne, og det gjorde sikkert vinteren sur nok. De store snømengdene kom i Sør- Norge.

Vinter

I 1949 ble det en uvanlig mild vinter over hele landet. Det gav utslag i mye nedbør på Sør landet, Vestlandet, og Rørostraktene. I Bergen var middeltemperaturen i januar 3, 4, og i
Kristiansand 3,8. Norge ble rammet av en kraftig storm 30. januar. Flere båter havarerte og 11 personer omkom.

Sterk storm

 
1953 ble det i distriktet fra Trondheim og nordover en kald og nedbørsrik vinter, mens det i resten av landet ble normale vinterforhold. Men det var uvær iblant. 17. januar forliste et dansk fiskefartøy under en storm ved Måløy, 8 mann omkom.

Gammelt bilde av uvær

 
Vinteren i Nord- Norge i 1968 ble kald, men normalt i resten av landet, men uvanlig mye nedbør både der og i Trøndelag. På Vestlandet ble det uvanlig mye snø.

Finværsdag på Lofothavet

Jeg liker også å lese i en bok av Ørnulf Hodne. Her er mange værmerker som folk før i tida merket seg når de observerte været, samt mange gamle værtegn som gikk på folkemunne.

Boken

  Et værtegn fra Solør sier om januar at: Kaldt og klart vær i januar, spår god sommer.
  Et annet gammelt værtegn sier: Snør det på trettende dags jul, vil det komme snø i tre uker framover.

Nyere vinterbilde