Klar for utflukt
Kjører mot høgden
Flott natur
En elv renner gjennom dalen
Da vi var framme i landsbyen Setti Fatma, ble vi møtt av en ung mann som skulle vise vei videre oppover i dalen. Det er berbere som bor i landsbyen, og guiden var berber. Først måtte vi over elven og gå videre derfra.
Vi er framme
På vei over bruen
Det var små hus oppover langs stien vi gikk og boder der de solgte ting. Guiden viste oss et skilt og sa at det øverste på skiltet var berberskrift. Nå lærer barna i berberområdene berberspråket på skolen, og skriften skrives og leses fra venstre slik som i Vesten, ikke fra høgre som i arabisk.
Øverst berberskrift
Målet for turen var noen fossefall oppe i dalen, men da vi kom til første fossen, sa jeg at her ville jeg vente. Det var bratt og iblant vanskelig å gå så langt, men da jeg så fortsettelsen, sa jeg de unge kunne fortsette, jeg ville vente, og jeg så flere som satt der. Her satt jeg og hørte på suset fra fossen og småfugler som kvitret og sang.
De andre fortsatte oppover
Jeg koset meg ved fossen
Etter en knapp halvtime kom de andre tilbake og sa jeg gjorde rett som stoppet her, for de gikk i et enda vanskeligere terreng. Nå fortsatte turen nedover igjen, men da stoppet vi og kikket inn i små boder de både laget ting, og solgte. Et sted kjøpte jeg et halssmykke. Jeg så en kvinne som for kavende nedover berget med noen sauer.
De laget ting
Kvinne med sauer
Guiden fortalte at hver familie i landsbyen har krav på å få ha en guide til turistene, hele byen tjener på turismen, men alt blir gitt til imamen, så deler han ut til familiene. Jeg spurte guiden om han var muslim, og det var han. På siste stykket nedover ser vi på bildet Håvard til venstre og den dyktige guiden vår til høgre.
Siste biten ned
Før vi dro fra landsbyen gikk vi inn på en kafe og spiste lunsj på takterrassen. Her viste jeg de andre det jeg hadde kjøpt oppe i høgden, berberhalsbandet.
Lunsj i landsbyen
Jeg viste handelen
Nå stod sjåføren klar med bilen og vi startet tilbaketuren. Vi passerte moskeen i landsbyen. På tre steder stoppet vi for å se på utsikten, og vi spaserte på en hengebru for å få skikkelig utsikt over elven som bruste nedover dalen. Ved elvebreddene var små kafeer man kunne sitte og se på elven.
Vi passerte moskeen
Flott utsikt
Ute på hengebruen
Utsikt over elven
Det er tre berberstammer i Marokko, en i nord, en i Sentral- Marokko, og en i sør. Oppe i fjellet over landsbyen bodde berbere og de kom ned til landsbyen på markedsdagene og solgte varene sine. De fleste i landsbyen vi besøkte var berbere. Sikkert også den lille gutten som stod på et av stedene vi stoppet, han ville selge en blomsterkvast. Vi så også kameler langs veien, sikkert for turister som ville ta foto.
Gutten med blomsterkvasten
Tilbake på hotellet etter den interessante utflukten, gikk vi innom bassenget som er formet som en typisk inngangsdør her i området. Men solen kommer ca. klokken 11.00, og forsvinner herfra rundt 16.00. Om morgenen og om kvelden er det kjølig her i februar. Vi spaserte til en kafe i nærheten av hotellet. Den heter The Clock. Jeg spiste is.
Bassenget
Godt med is
Vi ruslet i gatene i hotellområdet, men gikk senere inn på et hotell som heter La Makassar, og opp på takterrassen. Da vi fikk det vi hadde bestilt og kelneren gikk, kom en liten fugl og satte seg i busken med små gule blomster rett ved bordet vi satt. Fuglen startet å kvitre og synge av hjertens lyst, det var nesten som det inngikk i serveringen.
Fra en gate i området
Forfriskning med fuglesang
Her satt fuglen
Denne kvelden spiste vi middag på hotellet, men jeg vil ikke skryte av maten. De hadde bra frokost, men middagen falt ikke i smak med noen av oss. Det er synd for det er et pittoresk hotell. Men dagen hadde vært spennende med utflukten til den vakre dalen i Atlasfjellene.
Middag på hotellet
Fortsettelse følger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar