Tur til Marrakech 2015, del 4

Det var blitt fredag 27. februar, og denne dagen vil jeg fortelle om i to deler. Frokostrommet hadde jeg denne morgenen helt for meg selv, og kunne ta bilder uten å sjenere fremmede gjester.

Frokostrommet på hotellet

Planen var å se den nye delen av Marrakech, den heter Guelize og er bygd ut etter 1913. Så fort alle var klare, spaserte vi ut gjennom porten fra gamlebyen der vi bodde og satte kurs innover mot sentrum. Langs fortauet var appelsintrær i rekke så langt vi så. Appelsinene hang gule og fristende.

Under et appelsintre

  
Vi spaserte langs bymuren og langs den var mange små, grønne trær fint friserte. Her stod benker så en kunne sette seg å hvile hvis det trengtes.

Fint klipte trær

Benker stod klare

Da vi kom nærmere det nye sentrum, ble det mer trafikk og mer folk ute. De andre gikk litt foran, men jeg kom slentrende etter, for jeg hadde mye å observere. For eksempel lurte jeg på hva som hadde skjedd her. Som vi ser på bildet under, ligger en mann på fortauet og en kvinne står opptatt med mobil.

Hva har skjedd?

  Her nærmer vi oss stedet vi skal besøke, nemlig stedet der den kjente, franske moteskaperen Yves Saint Laurent bodde. Rett rundt hjørnet er gaten som er kalt opp etter berømtheten.

I nabolaget

 Vi er nesten framme

 
Framme ved huset kjøpte vi billetter og gikk inn i hagen som er oppkalt etter første eieren, den franske maleren Jardin de Majorelle som bosatte seg i Marrakech i 1916. Han kjøpte området som ble denne hagen, og som ble åpnet for publikum i 1947. På bildet under er vi innenfor porten.

Nå skal vi se hagen

Maleren vendte tilbake til Frankrike etter en bilulykke, og døde der i 1962. I 1980 kjøpte Pierre Berge og Yves Saint Laurent den overgrodde hagen og startet restaureringen.

Fine palmer

 Kaktus

Vannkanal

En flott hage, og den berømte moteskaperen ble så glad i denne hagen at han ville at etter sin død  skulle asken spres her. Hans ønske ble oppfylt. Under ser vi på først bilde minnelunden.

Ved minnelunden

Stor dam med gullfisk

Store blå og gule krukker med planter pyntet opp, og blåfargen gikk igjen på forskjellige stedet i hagen. Lunder med bambus var stilig, hele hagen viser det er kunstnere som har anlagt den.

Knallfarger på krukkene

 
   Bambuslund

Blåfargen pyntet opp

Huset er museum, men inne var ikke lov å ta bilder. Vi så tradisjonelle klesdrakter og smykker mellom annet. Jeg kjøpte to kort, et av Yves Saint Laurent (1936- 2008) som ung mann, samt et  kveldsantrekk tegnet av moteskaperen. Jeg innbille meg at han var inspirert av berberkulturen.

Huset også blått

 Moteskaperen som ung

Kveldsantrekk

Yves Saint Laurent tok over sjefsstillingen i Dior da Christian Dior døde i 1957, og var sjef der til 1960 da Laurent startet sitt eget motehus. Dette ble overtatt av Gucci- gruppen i 2002. Nå så vi rommet der det var utstilt julehilsener som Yves Saint Laurent hadde sendt til sine venner. Han designet en ny for hvert år. Her hadde vi lov til å ta bilder.

Rommet med julehilsener

I 1991 var det Andy Warhol som laget oppsettet til julehilsenen fra Laurent. Hunden til moteskaperen var ofte på julehilsenene. Etter å ha sett dette, gikk vi ut fra den berømte hagen.

Julehilsen fra 1991

 Hunden hans var ofte på julehilsenene

 
Besøket er over

Vi spaserte videre, og så da dette leilighetsbygget. Men nå hadde vi behov for en pause, og spaserte til hotellet vi hadde spist middag en kveld. Vi gikk opp på takterrassen der det var utmerket utsikt.

Leilighetsbygget

Hotellet med takterrassen

Her var utmerket utsikt

Fortsettelse følger.